Året som snart er gått - sett gjennom mine øyne

Året 2008, som snart er gått, har vært et spesielt år på mange måter. Og jeg synes derfor det er på sin plass at jeg tar meg tid til å reflektere over alle de opplevelsene og hendelsene som dette året har bydd på, i dets siste timer.

Starten på året var i og for seg rolig for min del, ikke så veldig mye skjedde, bortsett fra det vanlige med skole og slike ting, så jeg ønsker ikke å bruke så mye tid på å dvele ved den tiden.. Men i midten på mai begynte aktivitetsnivået å ta seg opp også for min del, søknader til sommerleire og trenningsopphold var i boks, og nå kunne jeg begynne å føle at jeg hadde innvirkning på mitt eget livet...
 
Sommerferien kom, og den første uka sto sommerleir på Oppdal med CP-foreninga for tur. En leir jeg sent vil glemme, her fikk nye bekjentskaper - noen som jeg fortsatt kan nyte gleden av og kjenne. Og i tillegg fikk jeg muligheten til å føle at jeg var normal - selv om kroppen ikke alltid lystrer mine ønsker. Gjennom aktivteter som svømming, bowling, gårdsbesøk og rafting - aktiviteter som for mange blir sett på som en selvfølge og mestre, men ikke nødvendig vis for oss. Denne leiren og bekjentskapene jeg stiftet der, skulle vise seg å gi meg et ekstra godt grunnlag for å sette enda mer pris på sommerens neste aktivitet, enn jeg kanskje ellers ville gjort..

Sommerens neste aktivitet var nemlig et 19 dagers langt trenningsopphold ved Beitostølen Helsesportsenter (BHSS) - et opphold som jeg og vennina mi, Ida, lenge hadde kjempet for å få være med på. Dette trenningsoppholdet skulle vise seg og ikke bare være med på å utvikle meg fysisk, men også psykisk og sosialt. I løpet av treningsoppholdet klarte jeg å komme meg opp på en hest igjen å ri - noe som jeg ikke hadde klart på tre år på grunn av at mine hofter her vært for stive og fordi jeg har hatt en redsel for å få smerter i hoftene av det, jeg klatret sju meter rett opp i klatreveg, begynte å sykle, lærte meg å padle, prøvde å pigge med rullestol, var med på mange flotte turer og overvant vannskrekken min - noe som gjorde at jeg kunne avslutte trenningsoppholdet med å svømme 100 meter, med bare èn finger som støtte!
I tillegg til alt dette og mange flere fysiske aktivitetet lære jeg noe, som kanskje var enda mer viktig, nemlig å se styrken til andre mennesker. Selv om det var sommerferie da vi var der, var det mange mennesker som var der, og felles for oss alle var at vi var der for trene, enten så er de der på grunn ulykke eller på grunn av en sykdom. Men i løpet av oppholdet begynte jeg å ta personen jeg måtte som den personen de var og ikke grunnen til at de var der.
På lik linjen som på sommerleiren fikk jeg, også her, muligheten til å stifte mange nye og gode bekjentskaper både med trenere, ledsagere og brukere, om jeg kan kalle oss for det. Noe jeg håper vi kan holde på i mange år fremover. Men jeg tør også å påstå at dette oppholdet gjorde at jeg fikk et nærmere og godt forhold til min vennine, Ida - et vennskap som jeg setter svært høyt!
Ida og alle de andre fantastiske menneske jeg fikk mulighetene til å bli kjent med, ga meg den mest utrolige og uforglemmlige bursdagen jeg noen gang har hatt!
Disse bekjentskapene, som jeg fikk gjennom både sommerleiren og trenningsoppholdet på Beitostølen  og mulighetene de har gitt meg til dele erfaringer, og styrken de har gitt meg til å klare å se på de ekstra utfordringene man kan få, som en ekstra  opplevelse og ikke en byrde, har betydd svært mye for meg.
Jeg vil derfor få lov til å takke alle de fantastiske menneskene som gjorde at disse opplevesene ble mulig og så bra, både ledsagere, trenere, instruktører, fysioterapauten min og alle de andre - men ikke minst deg, Ida.

Det at jeg i løpet av oppholdet ved BHSS klarte å komme meg opp på hesten igjen, skulle få betydning for meg, også senere dette året. I midten av septemper kunne jeg ta opp igjen en aktivitet som betydde mye for meg i mine tidligere barndomsår - nemlig ridning. Nå går jeg på terapiridning ved Berge gård i Hoston en gang i uka. Noe som etterhvert har fått stor betydning for min fysisk form, selvtilliten min og mitt sosiale liv.

En annen ting som har betydd mye for meg dette året, er gården eller tunet der jeg er på avlastning. Jeg bruker å være der annen hver helg fra torsdag til mandag, og tre ekstra uker om sommeren, men fordi at jeg hadde så mye annet å gjøre i sommer, ble det til at vi tok disse tre ukene på høsten. Og siden at mamma og pappa ble sykmeldt, begge to, like etter denne tre ukers perioden, ble det til at jeg var der i seks nye uker. Og av den grunn, kan vi kanskje si at denne gården har betydd spesielt mye fer meg det siste halve året.
Dette er en går som i tillegg til å et hus for avlastning, har seks barneverninstitusjonplasser for ungdom og er en grønn-omsorgs-gård. Noe som og medfører mange ansatte, og mange spennende bekjentskaper. Jeg har i løpet av de tre året jeg nå har vært der fått meg noen veldig gode venner og opplevelser som jeg er utrolig glad i.

Jeg kjenner at jeg nesten blir nødt til felle en tåre med tanken at det sitter personer et sted, som har bestemt at jeg ikke skal få dra på et nytt opphold på Beitostølen i januar, og få gjenoppleve noe av det samme, som jeg var så heldig å få oppleve i sommer. Og ved tanken på at de samme menneskene har bestemt at jeg heller ikke får fortsette å oppleve fantastiske ting, sammen med de flotte menneskene på denne gården, som jeg er blitt så glad i og knyttet til - fra sommeren av.

Men disse menneskene som jeg har blitt kjent med i dette året, som nå snart er over, har lært meg noe veldig viktig. Nettopp det å finne styrke til å kjempe for det du virkelig vil, og la bagateller være bagateller. Når det gjelder det med denne gården, har jeg nok tenkt å kjempe for å få fortsette å være på den, for den og folkene der, er veldig viktig for meg..Men blir det nå en gang slik, at jeg ikke får det slik jeg ønsker i denne saken, har menneskene som gjorde 2008 til et år, lært meg en ting til - evnen til å ta dagene som de kommer å se det positive ved dem.

Nå vil jeg, før jeg avslutter dette innlegget med noen bilder fra alle de flotte opplevelsene fra dette fantastiske året som snart er gått - Gi en stor takk til alle dere som har gjort 2008 til det flotte året som det har vært!
  sitski
 Skidag i Vassfjellet på slutten av januar - takker Jørgen for noen fantastiske
 skiturer denne dagen :)

009
Hele leir-gjengen fra Oppdal på bygdateater..

017
To fantastiske damer fra sommerleiren på Oppdal - klare for rafting!

050
Enda to flotte damer som jeg var sammen med på leiren..

040
Kortspilling på hytta..
snv30988
Her ser dere meg - endelig på toppen av klatreveggen, ved BHSS, med
god hjelp fra Lotti :)

snv30994
Padling sammen med Samantha - ved Bamselikjern på Beitostølen.

1002367
Supre og Fantastiske Ida, like blid som alltid - på sykkeltur..
"E bærre såå gla' i dæ"! :)...

bilde 446
Madeleine - ei kjempeflott jente, som jeg ble kjent med under oppholdet
på Beitostølen..

bilde 511
Den kjempefine bursdagskaka jeg fikk :)..

bilde 518
..Den fineste bursdagssangen som jeg noen gang har fått, Yesterday,
sunget og spilt av vår egen gitarist - Stein-Erik ;)

snv31050
Alle de flotte hjelpeinstuktøren vi hadde under oppholdet på Beitostølen..  

snv31045
Ida, Samantha, meg og Lotti på avsluttning ved Peppes Pizza:)

snv31094
Gruppebilde -Tatt under avsluttningsturen til Bygdin...

ridning
Ridning ved Berge gård - jeg rir med støtte fra Kristin...

Da gjenstår det vel bare en ting å si: Godt nytt år alle sammen!!



bloglovin
Del

9 meninger

Ida

01.01.2009 kl.17:58

Takk d samme, Stine! Vi hadd d absolutt toppers på BHSS! De opplevelsan og folkene er noe jeg aldri kommer

til og glemme. Fikk et helt annet syn på ting av og være der. At jeg faktisk var en del av noe jeg også, å for en gang skyld slapp man og tenke på at man var annerledes. Folk ville vite hvem du var, og brydde seg ikke om "føttene" våre.å du, d e ikke fysioterapaut, det er Ektemannen;)<3

Stine

01.01.2009 kl.19:51

Jaja, du:) Fysioterapaut eller ektemann.. Han er nå iallefall Morfar får deg :P

Ida

02.01.2009 kl.21:03

Du nækta itj på den? hæ? haha! Jepp :)Dåle t å gi ut julegava han dærre "morfar'n" min.

Toril

03.01.2009 kl.18:07

Fint skrevve innlegg Stine! :-)

Stine

05.01.2009 kl.17:05

Hehe:) Hanj e dårle t å gi julgava hanj derre "ektemannj" min å...

Stine

05.01.2009 kl.17:06

Takk,Toril :-)

Ida

07.01.2009 kl.21:23

Vi snakke om samme person altså.. vess du itj fekk m dæ d:P hehe

Stine

07.01.2009 kl.21:34

Jor d da sjø, men d æ ment va at hanj itj va nå flenkar t å gi julgava t "kjærringa" si ennj t "barnebarne" sett :P hehe

Ida

09.01.2009 kl.12:17

Hehe:)ok, dåle gjort!

Har du en mening? Skriv den her!



Fortell meg gjerne din mening. Jeg er lutter øre. Men samtidig ønsker jeg respekt. Derfor vil frekke kommentarer, spam og reklame for egen blogg bli slettet med det samme! En koslig tilbakemelding, konstruktiv kritikk eller mening til ettertanke tas i mot med takk!

Rullende Engel

Rullende Engel

20, Orkdal

Jeg er ei 19 år gammel jente, som bor i Orkdal kommune. Her har jeg bodd i åtte år, og trives kjempegodt! Jeg tar studiespeserende over fire år på Orkdal vgs på grunn av at jeg har CP og ting tar litt lenger tid av den grunn.
Nå er jeg også blitt ambassadør for Mitt liv - kampanjen som kjemper for lovfestet individuell rettighet til BPA.
Stikk innom kampanjesiden på facebook da vel. Så sees vi der også!

Kategorier

Arkiv

hits