stinemachlar

I VG i dag kunne vi atter en gang lese om en skandale i barnevernet som er blitt rullet opp. En femten år gammel jente som var blitt plassert på den private barnevernsinstitusjon Løft As i Horten, etter å ha slitt med blant annet selvmordstanker, skal ha blitt tilbudt heroin av en mannlig miljøarbeider i tredveårene. Mannen skal selv ha slitt med psykiske problemer i oppveksten og skal ha fått god kontakt med femtenåringen, opplyser VG. Mannen som skal ha røyket heroin sammen med jenta mellom to og fem ganger ble suspendert fra jobben ved institusjonen, men sluttet likevel ikke å møte jenta som han hadde gitt narkotika. Dette er ikke første gangen vi får høre om svik ved den private barnevernsinstitusjon Løft AS, i år. Bare for noen få dager siden fortalte en 16 år gammel gutt, som skal ha bodd ved den samme institusjon som jenta, til VG at han ble plassert sammen med torpedodømte miljøarbeidere. Den 16 år gamle gutten skal også ha opplevd at de ansatte ved institusjonen ikke brydde seg om han. Disse tilfellene er bare to av skandalene som har skjedd i barnevernet i det siste. Og det verste med dette synes jeg er at disse tilfellene ikke er de eneste og ikke er de enestående heller, dessverre. Media har det siste året kunne rullet opp den ene skandalen etter den andre i barnevernet. Selv om det hele tiden fortelles om svik i barnevernet virker det heller ikke som det offentlige har tenkt å gjøre stort med det. Her ser vi bare eksempel på at miljøarbeider som hadde blitt suspendert fra jobben sin fortsatt fikk måtte femtenårig, og fortsette å gi henne dop. Da må dere ikke kommer her å si at myndighetene gjør det de kan for å få bukt med problemene som rammer disse barna, for problemene er der fortsatt. De er bare verre fordi de nå er skjult i tillegg.



Når barnevernet svikter er det ingen andre som står parat for å kjempe for og med disse barna. Slik som denne gutten ble tatt fra sine foreldre grunnet omsorgsvikt, nå har også det offentlige hjelpeapparatet pådratt disse barna et svik, men nå fra offentligheten. Da kan vi stille oss spørsmålet, hadde det ikke da tross alt vært bedre at disse barna hadde fått bo hos sine foreldre som i alle fall gjorde sitt beste, istedenfor å bo under det offentlige som ikke kan gi dem noe bedre enn foreldrene kunne og som attpå til ikke bryr seg? Foreldrene gjorde sitt beste og elsket jo sine barn, tross alt. Så er det ikke da bedre med kjærlighet enn ingenting?