Barn i kriserammede land

Jeg vet noe om hvordan det er å være barn i velstands Norge, som ikke alltid fungerer, og det kan være ille nok. Men likevel er jeg ikke i nærheten av å kunne forestille meg hvordan det er å være barn i et kriserammet land. Det er vel ingen, før de er det selv. Heldigvis er ikke vi det. Denne gangen var det barna og resten av befolkningen i Haiti som skulle bli rammet.

Det er så lett for oss å si at vi synes synd på disse folkene som er blitt rammet, når vi ser grufulle bilder av skadede barn og utsultede mennesker. Som mangler alt. Selv det mest primære. Det vi i Norge tar som den største selvfølgelighet.  

Kanskje synes vi synd på dem også, en liten stakket stund. Helt til vi har glemt disse grusomme bildene som beskriver livet til disse menneskene. Helt til vi finner ut at vi trenger en ny bukse eller en ny kjole til helgas fest.

Jeg kan forstå den tanken også. For vi som enkeltmennesker kan ikke gjøre stort for å hjelpe disse folkene så mange mil unna, som lider nød. Nei, mye kan vi ikke gjøre. Men noe kan vi. Og det synes jeg også vi alle burde gjøre!

Vi kan hjelpe de organisasjonene og de frivillige som er i Haiti og som ser denne uvirkelige virkeligheten med egne øyne, til å hjelpe. Vi kan bidra økonomisk slik at de frivillige har en mulighet til å hjelpe, om ikke annet enn bare noen av disse menneskene som så sårt trenger hjelp.


Jeg har selv gitt et bidrag til UNICEF i dag, og oppfordrer dere alle til å gjøre det samme. Det koster så lite for oss, men betyr så mye for dem!

Gå inn på: http://www.unicef.no/page?id=804 og bidra dere også! Det gjør noe med oss som mennesker å få føle på at vi kan hjelpe!





bloglovin
Del

Ingen meninger

Har du en mening? Skriv den her!



Fortell meg gjerne din mening. Jeg er lutter øre. Men samtidig ønsker jeg respekt. Derfor vil frekke kommentarer, spam og reklame for egen blogg bli slettet med det samme! En koslig tilbakemelding, konstruktiv kritikk eller mening til ettertanke tas i mot med takk!

Rullende Engel

Rullende Engel

20, Orkdal

Jeg er ei 19 år gammel jente, som bor i Orkdal kommune. Her har jeg bodd i åtte år, og trives kjempegodt! Jeg tar studiespeserende over fire år på Orkdal vgs på grunn av at jeg har CP og ting tar litt lenger tid av den grunn.
Nå er jeg også blitt ambassadør for Mitt liv - kampanjen som kjemper for lovfestet individuell rettighet til BPA.
Stikk innom kampanjesiden på facebook da vel. Så sees vi der også!

Kategorier

Arkiv

hits