Morsdag

Ja, i dag er det morsdag. For meg var det klart hvem jeg skulle sende melding til i morges,mamma: fostermoren min. Men likevel kjente jeg et liten stikk i magen. Jeg hadde lyst, men kunne ikke sende den til min mor også. Gir jeg henne fingeren, tar hun hele hånda. Og den fulle kontrollen. 
Det er det jeg ikke takler. Trusler om ting som kommer til å hende, alle spørsmålene om hva du gjør tjuefire timer i døgnet sju dager i uka. Men jeg skulle så gjerne ønske at vi bare kunne hatt litt kontakt: Normal kontakt. 

Jeg er glad i henne og jeg savner henne. Men Jeg var nødt til å ta et valg for å klare å komme meg videre. For å klare og leve. Det er på slike dager som dette at jeg virkelig begynner å tenke over det valget jeg har tatt. I høytidene og på morsdag, sånn som i dag, er det rart å tenke på at jeg ikke kan sende ei lita melding bare for å være hyggelig. Men det går ikke. Da er løpet kjørt. Det er rart å tenke på at på julaften fikk jeg meldinger både fra fysioterapeuter, barnvernansatte og journalister, men ikke fra min familie.

Kanskje er jeg en dårlig datter, som ikke klarer å tilgi? Jeg mener når noen klarer å tilgi at noen har drept sine kjære, skulle vel også jeg klart å tilgi det jeg har opplevd. Ja, jeg er kanskje feig, mamma har antagelig rett - jeg skulle ha tilgitt min mor. Men jeg må bare beklager, jeg er blitt sviktet for mange ganger til å klare. Jeg er så lei meg for det, vær snill å tro meg når jeg sier det. Jeg skulle så gjerne ha hatt kontakt, og gitt henne en sjanse til. Men jeg er for redd. Redd for å skape enda et håp, for så å bli sviktet på nytt. 

Jeg klarer dessverre ikke, jeg har valgt å kutte kontakten med henne. Og nå må jeg leve med mitt, ett valg som er tøft og bære, og som jeg må leve med konsekvensene av hele mitt liv. Jeg er hennes datter - men ikke hennes dukke. Jeg skulle ønske at jeg hadde kunnet se forbi, men jeg klarer ikke. Jeg husker så alt for godt ordene "Jeg er glad i deg" etterfylt av spytt i ansiktet. 


Foto: Jon Arne Hoff Johansen/NRK

Jeg klarer ikke glemme, jeg klarer ikke unnskylde. Men jeg vet at dere begge elsker meg over alt på jord, på hver deres måte. Jeg er glad i dere begge. Gratulerer med dagen, begge mine mødre!


bloglovin

5 meninger

16.02.2010 kl.00:07

..jeg syns du virker sterk..

Ingvild Elise

20.02.2010 kl.12:47

etter min mening virker du sterk. ikke feig eller teit. nå vet ikke jeg hva din egentlige mor har gjort deg. men en unge hadde ikke valgt vekk sin mor uten god grunn. stå på.

Ma

17.03.2010 kl.17:09

Dette kunne jeg skrevet selv.. Hvert eneste ord! Vet godt hvordan det føles! Tøft at du er så åpen:)

anonym

19.03.2010 kl.22:30

bilde fra nrk? hva har du vært med på?

Rullende Engel

24.03.2010 kl.14:59

Hei, et portrett som NRK MidtNytt sende på distriktnyhetene her i januar. Du kan se portrettet her: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6954906 (tykk på bildet så starter det) og lese mer om det her: http://stinemachlar.blogg.no/1264076826_fosterhjem_reddet_sti.html

Har du en mening? Skriv den her!



Fortell meg gjerne din mening. Jeg er lutter øre. Men samtidig ønsker jeg respekt. Derfor vil frekke kommentarer, spam og reklame for egen blogg bli slettet med det samme! En koslig tilbakemelding, konstruktiv kritikk eller mening til ettertanke tas i mot med takk!

Rullende Engel

Rullende Engel

20, Orkdal

Jeg er ei 19 år gammel jente, som bor i Orkdal kommune. Her har jeg bodd i åtte år, og trives kjempegodt! Jeg tar studiespeserende over fire år på Orkdal vgs på grunn av at jeg har CP og ting tar litt lenger tid av den grunn.
Nå er jeg også blitt ambassadør for Mitt liv - kampanjen som kjemper for lovfestet individuell rettighet til BPA.
Stikk innom kampanjesiden på facebook da vel. Så sees vi der også!

Kategorier

Arkiv

hits