Min beslutning

Jeg vet at ganske mange har reagerte på min dårlige samvittighet ovenfor den biologiske moren min, etter å ha lest det forrige innlegget "Morsdag". En ting vil jeg si dere jeg har ingen dårlig samvittighet og jeg bærer ikke nag. Jeg har gjort så godt jeg kunne, det har moren min også.
Ja, jeg skulle ønske at jeg kunne hatt noe kontakt med henne og samtidig følt at det hadde vært det rette for meg, men det kan jeg ikke. Det er min - og bare min beslutning alene at jeg ikke vil ha noen form for kontakt med min mor. Det er det jeg føler er det beste for meg.
Samtidig har jeg tatt en beslutning om å fortelle min historie, om hvordan jeg har følt det å leve under omsorgsvikt - både hjemme og under omsorg av det offentlig.  

Jeg har valgt å stå fram med min historie fordi jeg synes det er viktig at folk får vite og fordi jeg tror jeg kan hjelpe mange. Det finnes mennesker der ute som mener at jeg blottlegger meg for mye og som syns at jeg gjør ting verre for min mor. Jeg har tro på åpenhet og ærlighet, og velger derfor å stå fram. Jeg har kanskje sagt mer enn hva enkelte andre hadde turt eller ville sagt at var rett å si. Men jeg har tatt et valg og det er å fortelle, historien - slik den er!

Jeg har full forståelse for at noen av dere kan ha reagert både på min medieframtreden og mitt siste blogginnlegg. Jeg savner min mor tross det hun har gjort mot meg, fordi jeg vet hun ønsker meg alt godt. Samtidig som jeg savner henne vet jeg at mitt valg er riktig. Jeg ønsker ingen i min familie noe vondt å har derfor prøvd å skjerme dem som best jeg kan. 
Jeg har forsøkt å gi av meg selv for hjelpe andre i samme situasjon og for å belyse virkeligheten i håp om å få utryddet noen fordommer. Jeg ønsker bare hjelpe samtidig som jeg ønsker å vise respekt ovenfor min familie. Barndommen min har ikke vært noen dans på roser. Jeg ønsker ingen medlidenhet, men jeg ønsker forståelse for den beslutningen jeg har tatt. Ikke å ha noen kontakt med min biologiske mor - samtidig som jeg synes jeg burde kunne si at jeg savner henne og er glad i henne uten å bli sjikanert for det.

Min mor elsket meg og gjorde så godt hun kunne - Det elsker jeg henne for tross alt!


bloglovin

6 meninger

© MEA

20.02.2010 kl.12:43

Du skrev langt og fint. Naw, bra at du setter pris på henne.

Synne <3

20.02.2010 kl.12:43

du kan si det du vil uten at noen kan si at det er rett eller feil :) det er helt opp til deg

siv anette

20.02.2010 kl.12:47

synes det er veldig fint at du vil gå ut med dette, stå på ditt:)
Hei! :)

Veldig fint og ryddig design på bloggen din! :)

Om du vil, kan du skjekke mine nyeste innlegg der det ene handler om " Oluf og farskapssaka" og det andre om bestefaren min som døde for 2 år siden idag.

Det om bestefar var ikke ment som å syte altså! :)

- www.odingutt.blogg.no :)
takk for kommentaren! :)

Stå på!, du har en bra blogg!

heidi

20.02.2010 kl.15:12

Fortsett du Stine, ingen e så god på dæ sjøl som du. Vi (fosterforeldre" får også ny giv av å lese om dette her, vi vet nå at det går an. Jobb videre Stine, d samme skal vi og gjøre. Stor klæm t dæ.

Har du en mening? Skriv den her!



Fortell meg gjerne din mening. Jeg er lutter øre. Men samtidig ønsker jeg respekt. Derfor vil frekke kommentarer, spam og reklame for egen blogg bli slettet med det samme! En koslig tilbakemelding, konstruktiv kritikk eller mening til ettertanke tas i mot med takk!

Rullende Engel

Rullende Engel

20, Orkdal

Jeg er ei 19 år gammel jente, som bor i Orkdal kommune. Her har jeg bodd i åtte år, og trives kjempegodt! Jeg tar studiespeserende over fire år på Orkdal vgs på grunn av at jeg har CP og ting tar litt lenger tid av den grunn.
Nå er jeg også blitt ambassadør for Mitt liv - kampanjen som kjemper for lovfestet individuell rettighet til BPA.
Stikk innom kampanjesiden på facebook da vel. Så sees vi der også!

Kategorier

Arkiv

hits