Det er i motbakker det går oppover

Ja, jeg vet det er lenge siden og dere begynner kanskje å lure på om jeg lever? Jeg gjør det - Eksisterer i alle fall. Ting er litt tungt for tiden. Jeg vil ikke gå særlig i detalj, kanskje senere men ikke nå.  Det siste dere fikk høre fra meg var at kampanjesiden på facebook var åpnet, da er det kanskje naturlig å tenke at det er ambassadørvervet som har slitt meg ut. Noe det absolutt ikke er. Den oppgaven starter ikke før neste uke og akkurat nå hjelper det veldig å tenke på at jeg skal få lov til å kjempe sammen med noen. For enkelte ganger, slik som nå, føles det som det er meg mot resten av verden.

 

Jeg vet, jeg er absolutt ikke mutters alene i denne verden. Jeg har mange som er der for meg, nesten et eget crew. Noen personer som er ekspert på hvert sitt. Noen som alltid er tilgjengelig og som alltid har svar. Minst en av dem er her hele tiden. Ikke nødvendigvis i samme rom, hus eller fylke for den saks skyld, men likevel aldri langt unna. Klar til å ta i mot når jeg kommer rullende bakover - Klar til å holde igjen slik at min kraft går med til å komme seg opp og fram.  

 

Motbakker kan være tunge for de fleste og ikke noe lettere for oss med hjul på baken. For hvert tak fram farer vi tre runder bak. Rart dette hvor fort ting på hjul triller nedover. Derfor blir det kanskje ekstra tungt og få seg fram. Vi har noe ekstra og få med oss og da med gjerne en side sterkere enn den andre kan en ganske liten motbakke bli både lang og kronglete med våre ekstra, men nødvendige svinger hit og dit. Det blir ikke lettere å forsere livets motbakker og hinder når man bruker tre ganger så mye energi og attpå til må på baksiden for å finne en gammel skjev rampe som kanskje kan hjelpe deg å nå målet. Det er da det er tungt at mitt crew er der. Gjerne en sittende på hver skulder, lyttende og støttende, men også pressende. Det må til hvis ikke vil jeg trille hele bakken ned igjen før jeg tar neste tak fram - det lar gode venner og støttespiller aldri skje.

 

Innimellom kan hele livet føles som en eneste stor motbakke, enten du har bein eller hjul og forsere den med. Det er da det er viktig å huske at det er i motbakker det går oppover, og at den som gir seg har tapt. Det koster å kjempe, men alternativet koster mer.  Derfor fortsetter jeg min kamp mot motbakkens topp. 

 

 

 



bloglovin
Del

7 meninger

Hanne

14.08.2010 kl.23:31

så sant, så sant..

stine og maria <3

14.08.2010 kl.23:33

Bra at du har mange som støtter deg. Noen motbakker vil det alltids være, men håper du ikke opplever så mange :-)

Thegiraffe

14.08.2010 kl.23:33

det er like mange nedoverbakker som oppoverbakker, det er bare og bite i det sure eplet og klare den lengste bakken, ting er alltid lysere på den andre siden :) veldig bra innlegg, kjenner meg igjen i mye av det du skriver, stå på ! :)

JHB - Julie

14.08.2010 kl.23:53

Bra innlegg, jeg kjenner meg godt igjen :)

Ma Chérie

15.08.2010 kl.00:58

Dagens visdomsord.

Veronica

15.08.2010 kl.00:59

sant..

Altsomer

18.08.2010 kl.09:59

Så sant, så sant. Det er i motbakker det går oppover.

Jeg pleier og si. Herfra kan det kun bli bedre, så for jeg håpe dette gjelder for deg også :o) Stor klem fra Altsomer.

Har du en mening? Skriv den her!



Fortell meg gjerne din mening. Jeg er lutter øre. Men samtidig ønsker jeg respekt. Derfor vil frekke kommentarer, spam og reklame for egen blogg bli slettet med det samme! En koslig tilbakemelding, konstruktiv kritikk eller mening til ettertanke tas i mot med takk!

Rullende Engel

Rullende Engel

20, Orkdal

Jeg er ei 19 år gammel jente, som bor i Orkdal kommune. Her har jeg bodd i åtte år, og trives kjempegodt! Jeg tar studiespeserende over fire år på Orkdal vgs på grunn av at jeg har CP og ting tar litt lenger tid av den grunn.
Nå er jeg også blitt ambassadør for Mitt liv - kampanjen som kjemper for lovfestet individuell rettighet til BPA.
Stikk innom kampanjesiden på facebook da vel. Så sees vi der også!

Kategorier

Arkiv

hits