Den som gir seg har tapt

Anders er en løve. Jeg er en fighter, det har jeg alltid vært. Som jeg fortalte tidligere hater jeg å tape diskusjoner. Helt siden jeg var lita har det vært sånn - Elsker å diskutere, men hater å tape. Og da mener jeg virkelig hater.

På et tidspunkt i livet, hadde alt ordnet seg, alt så lyst ut og livet smilte til meg. Jeg hadde fått en familie som ville og kunne ha meg som den jeg var (og er), skolen begynte å gå bra og ting hadde roet seg. Jeg kunne tatt et valg der og da, om å slutte å fighte. Siden jeg alltid har vært en fighter (og hater å tape) tok jeg ett valg - som innebar å fortsette -helt til jeg har vunnet.  Siden har jeg blitt kjent som barnevernsbarnet som kjemper sin kamp og som deler av den. Denne kampen har ført til en annen, utvilsomt den viktigste kampen i livet mitt nå og i fremtiden.

Jeg ser det selv. Det er ikke til å skyve under en stol. Det vil jeg ikke heller, for det er slik jeg er. Dette er meg. Jeg har og vil alltid ha et stort behov for praktisk assistanse.  Likevel kjære politikere, kjære medborgere - Jeg er en borger. Jeg ønsker meg et liv - Også som voksen. Jeg vil studere, jeg vil jobbe og jeg vil gi. Gi til familie, venner og samfunnet for øvrig. Mest av alt vil jeg styre mitt eget liv. De fleste nittenåringer vil vel det, så det er kanskje ikke så rart, sånn egentlig. Men for meg, i motsetning til funksjonsfriske, er dette bare en drøm i dag. En drøm som kan gå i oppfyllelse om Regjeringen rettighetsfester BPA.

Jeg har tidligere sagt at rettighetsfesting var et mål for meg og ikke bare en drøm. Selv om høringsforslaget som kom for over en uke siden føltes som et hån og et slag i både ansikt og mageregion, alt på samme tid, er rettighetsfesting fortsatt et mål. Faktisk det viktigste målet mitt akkurat nå - det er voksenlivet mitt det spilles om. Det er det som blir vurdert og takstert, klart det er vondt å vite. Samtidig vet jeg at motgang som ikke tar livet av deg, gjør deg sterkere. Siden jeg hater å tape vil det ikke være aktuelt å gi seg. Det kan dere bare glemme. Jeg skal gjøre det jeg kan for å vinne dette spillet. Spillet om et verdig og selvstendig voksenliv.

Jeg hater å tape, men har tapt mang en gang. Av mine tap har jeg lært at den som gir seg har tapt, mens den som fortsetter å kjempe har beholdt muligheten til å vinne. Med dette i tankene skal jeg kjempe mot gråten, for en dag vil jeg kunne la gledestårene slippes løs.



bloglovin

2 meninger

MAGMA

28.10.2010 kl.00:26

Kjemp, kjemp, kjemp, ikke gi deg. Og vi er mange som bør kjempe, for at mennesker skal få lov å være seg selv helt ut. Jeg håper virkelig at du er klar over hvor store kamper du kjemper, og hvor stor en ressurs du er for samfunnet. Og helt sikkert også for de rundt deg og for alle de som ikke klarer å kjempe selv. BPA skal selvfølgelig rettighetsfestes, det er en selvfølgelighet. Det kommer til å skje, ikke i dag, men en dag. Det er stor satsning på brukerstyrt behandling, ja, brukerstyrt vanlig hverdag. Kan ikke skjønne annet enn at det vil skje, at det rettighetsfestes.

Rullende Engel

28.10.2010 kl.18:44

MAGMA! Takk for mange fine og kloke ord, igjen :)Kampene fortsetter! Ha en flott kveld :)

Har du en mening? Skriv den her!



Fortell meg gjerne din mening. Jeg er lutter øre. Men samtidig ønsker jeg respekt. Derfor vil frekke kommentarer, spam og reklame for egen blogg bli slettet med det samme! En koslig tilbakemelding, konstruktiv kritikk eller mening til ettertanke tas i mot med takk!

Rullende Engel

Rullende Engel

20, Orkdal

Jeg er ei 19 år gammel jente, som bor i Orkdal kommune. Her har jeg bodd i åtte år, og trives kjempegodt! Jeg tar studiespeserende over fire år på Orkdal vgs på grunn av at jeg har CP og ting tar litt lenger tid av den grunn.
Nå er jeg også blitt ambassadør for Mitt liv - kampanjen som kjemper for lovfestet individuell rettighet til BPA.
Stikk innom kampanjesiden på facebook da vel. Så sees vi der også!

Kategorier

Arkiv

hits