Kjære politikere: Innfri løftet om BPA og frigjør varme hender og hjem til de eldre!

Jeg har så mye jeg gjerne skulle sagt til disse politikerne. De menneskene som styrer og steller i dette landet og som tror de er bedrevitere av den grunn. De som later til å tro at funksjonshemmet er det samme som yrkeshemmet. De som virker å mene at vi som bruker hjul som forflyttningsmiddel, hund som øyne eller implantat som ører like gjerne kan si tusen takk til trygda, hjemmet med de hvite veggene og den ene dusjen vi får tildelt i uka, fordi de selv mener de er så innmari rause og spandable med landets penger. Skulle nesten tro at pengene er deres egne så gnine som de er.

For virkeligheten kjære politikere er en helt annen. Funksjonshemmet er langt i fra synonymt med yrkeshemmet. En annen ting er det selvsagt at mange funksjonshemmede i dag blir hindret fra å delta i yrkeslivet, men det er ikke på grunn av sine handikap. Det er som følge av deres valg, riktig nok innførte politikerne i 2009 en diskriminerings -og tilgjengelighetslov, og den er vi svært så glade for. Men tro ikke at jeg har tenkt å takke. Det burde nemlig være en selvfølge at jeg som alle andre skal få lov til å komme meg inn på nærmiljøets matbutikk eller på min egen skolekantine. Jeg vet dessverre alt for godt at slik er det ikke. Enda er det slik at jeg må ringe universitet for å høre om jeg er velkommen til neste år, for min del er det like mye skolens tilgjengelighet som mine karakterer som avgjør hvor og hva jeg skal studere. Det burde ikke være slik, men det er nå enda sånn - selv i Norge 2010.

Politikerne bør være stolte av diskriminerings -og tilgjengelighetsloven, men de burde ikke være så stolte av det de nå holder på med: Diskriminering av den gruppen i samfunnet de to år tidligere har laget en lov for å få slutt på diskrimineringen i mot. For det hjelper lite om jeg finner et universitet med et aldri så stort handikaptoalett, om jeg ikke har noen til å hjelpe meg over på porselenskåla, funnet frem bøkene mine så jeg får fulgt med i timen eller lest til eksamen. Da har det liten betydning at det finnes heis og døråpnere for jeg får likevel ikke gjort det som kreves av meg, kun fordi boka ligger i sekken som henger bak på stolryggen. Eller fordi jeg måtte dra hjem til omsorgsboligen der hjemmehjelpa kunne komme innom og hjelpe meg på toalettet, for hjemmehjelp gis bare hjemme, rak jeg ikke tilbake til den viktige forelesninga skulle begynne.

Kjære politikere nå er det på tide å se virkeligheten i øynene. Funksjonshemmede kan jobbe, studere, være foreldre, ha hobbyer og betale skatt. Bare vi får rett på en assistentordning som er fleksibel sånn at vi kan tilpasse oss samfunnet og dets normer. Når vi likevel snakker om dette med regler, kan jeg vel få lov til å tilføye at det også er svært vanskelig å te seg på en kulturell akseptabel måte, slik det blir notert om vi gjør eller ikke, når vi ikke får bistand til å gjøre det. Det er ikke det, vi vet da innmari godt, vi som alle andre, at man spiser med kniv og gaffel. Men når vi selv ikke får assistanse til å holde bestikket har vi ofte ikke annet valg en å klare oss selv. For noen vil det kanskje si å spise med fingrene - til tross for at dette strider mot alle samfunnets uskrevne normer og ikke minst ens egne ønsker.

Så kjære politikere jeg kunne sikkert sagt tusen takk til trygda, den faste inntekten en resten av livet uten behov for å studere eller jobbe for livets føde. Så deilig! Hva i fandens navn er det jeg klager over?! Jo kjære politikere, det skal jeg gjerne si dere. Jeg er nitten, har hele livet foran meg, har venner og fremtidsplaner. For hadde det vært slik at jeg fra starten av hadde sett for meg et liv i ensomheten, sittende i en leilighet med sykehushvite vegger hele døgnet, hver dag, hele året med besøk fra hjemmehjelpa tre-fire ganger i døgnet for å få tomt meg som de kommuneansatte ofte liker å kalle det, og kanskje med noen få timers avbrudd midt på dagen der jeg skulle sortert skruer i forskjellige bokser for senere og komme hjem til en halvlunket middag servert i en alleminiumsform levert av kjøkkenet på gamlehjemmet i kommunen.

Ja da kjære politikere, om mine fremtidsplaner hadde vært slik, skal jeg love dere en ting. Jeg hadde for all del ikke giddet å kjempe for å få tilpasset en videregående skole, der jeg tar allmennfag med karakterer liggende på gjennomsittet og for øyeblikket burde sittet og pugget til neste måneds eksamen. Da hadde jeg like gjerne bare tatt i mot den trygda og sittet å sett i veggen allerede nå. Men jeg gjør ikke det. Jeg strever mer enn gjerne. Jeg tar blant annet matte som fag, der må noen andre skriver for meg. En passer vil ikke gjøre som jeg ønsker. Jeg klarer ikke styre den, men jeg klarer fint å styre mine assistenter og mitt liv.

Så kjære politikere jeg håper jeg har fått åpnet deres øyne noe og hjulpet dere med å se min virkelighet som rullestolbruker. Gi meg rett på den fleksible assistanseordningen som Borgerstyrt Personlig Assistanse er slik at jeg kan gjøre det jeg må på universitets porselen skål, sånn at jeg rekker den viktige forelesninga. Så skal jeg med glede studere og ta meg en jobb. Jeg skal til og med betale min skatt med glede, det er prisen vi alle må betale som samfunnsborgere i dette landet, hvorfor skal jeg få slippe da? Det er ikke synd i meg må dere huske. Jeg bare trenger litt assistanse for å klare det praktiske. Så kan dere få bruke den omsorgsboligen som er tiltenkt meg på en av de eldre som har stått i kø i flere tiår og som vil si tusen takk.

 

 



bloglovin

7 meninger

Ingrid Marie

30.10.2010 kl.22:52

Bra skrevet^^

atdagbok

30.10.2010 kl.23:29

bra blogg ^^

MAGMA

01.11.2010 kl.22:46

Blir helt revet med av det du skriver og ditt engasjement. Håper at du har fått gitt noen bestemmende politikere dette brevet. Forstår ikke hvorfor det skal være så urettferdig.

Venke

09.11.2010 kl.22:10

Jeg er bruker av BPA i jobben og er utrolig takknemlig for ditt engasjemnt og din kamp i forbindelse med denne saken! Det er ingen tvil om at vi kan være i jobb selv om vi har noen lyter! Nå skal jeg dele denne bloggen med mine facebook-venner å håpe at jeg kan spre budskapet videre! Takk:-)

Trond Arve

10.11.2010 kl.22:52

Som far til en gutt med cp, som etterhvert helt klart vil ha bruk for BPA:

TAKK- Stine, for at du kjemper denne kampen. Helt tydelig at du er en fighter, som du selv skriver. Jeg ser med gru på hvordan min sønns liv blir, dersom han blir prisgitt kommunens hjemmetjeneste og en vilkårlig omsorsbolig.

BPA er kommet for å utvides!!

Bra artikkel i Handikappnytt.

Vibecke Vikebø

13.11.2010 kl.19:08

TUSEN TAKK for alt du gjør i forbindelse med BPA ordningen.

Leste om deg i Handikapnytt og tror det er den beste artikkelen jeg har lest.

Stå på, er så glad for at det finnes mennesker som klarer å kjempe til tross for at alt ser mørkt ut.

Du virker som ei fantastisk jente og jeg ønsker deg det beste i livet. Du er så positiv, helt utrolig. Men håper du har noen å støtte deg på også i tunge stunder.

John Ingar

14.11.2010 kl.00:48

Stå på Stine, du er ikke avhengig av kommunepolitikerene for å studere, studentsamskipnadene har tilpassa hybler. Vi har en sønn med CP som studerer nå og vi ser det går sjøl om det nok tar litt lenger tid.
Veldig bra artikkel i Handikapnytt. Flott at du tør å stå fram og si fra, det er den eneste måten samfunnet kan bli bedre på for alle.
Lykke til, men din vilje kommer du langt!

Har du en mening? Skriv den her!



Fortell meg gjerne din mening. Jeg er lutter øre. Men samtidig ønsker jeg respekt. Derfor vil frekke kommentarer, spam og reklame for egen blogg bli slettet med det samme! En koslig tilbakemelding, konstruktiv kritikk eller mening til ettertanke tas i mot med takk!

Rullende Engel

Rullende Engel

20, Orkdal

Jeg er ei 19 år gammel jente, som bor i Orkdal kommune. Her har jeg bodd i åtte år, og trives kjempegodt! Jeg tar studiespeserende over fire år på Orkdal vgs på grunn av at jeg har CP og ting tar litt lenger tid av den grunn.
Nå er jeg også blitt ambassadør for Mitt liv - kampanjen som kjemper for lovfestet individuell rettighet til BPA.
Stikk innom kampanjesiden på facebook da vel. Så sees vi der også!

Kategorier

Arkiv

hits