Talsperson for barna som sjelden blir hørt.

I morgen reiser jeg til Oslo igjen. Denne gangen er det ikke i kampanjens ånd, men for å gi barnevernsbarna en stemme. Det har jeg kanskje gjort lenge, men da på egen hånd. Denne gangen er det annerledes, Landsforeningen for Barnevernsbarn har spurt meg om å være en av deres talspersoner. Det fantes ikke svaralternativ på det spørsmålet for min del.

Det er en ære å få tale for disse barna, som kanskje har vanskelig for å tale sin egen sak eller kanskje ikke - Det er bare så alt for vanskelig å bli hørt. Noen vil si jeg er PR-kåt, selv vil jeg si jeg går til de som vil høre. Høre disse barnas historie og hjelpe dem og formidle den videre. Nå er dette min (og noen flere selvfølgelig) sin oppgave. En oppgave jeg ser på som en ære og med takknemmelighet.

 

Jeg er takknemlig for at noen mener jeg burde være den som taler barnas sak i situasjoner der barna ofte ikke har noen stemme. De skal vernes om heter det så fint og derfor for de ikke utale seg selv i sin egen sak. Jeg fikk heller ikke det. Nettopp derfor er det så viktig at det står noen der på barnas side, hører dem og støtter dem og der det er nødvendig hjelper dem og nå frem slik at folk får hørt og sett dem. Jeg tror nemlig ikke det er at folk ikke vil som er problemet, de vet bare ikke hvordan de skal gå frem fordi disse barnas historie er så fremmed for dem.

 

For min egen del føles også det å få tale for barnevernsbarna som en gevinst. En gevinst for alle kamper en har kjempet, all redselen en har følt på og alle slag en har fått. Den gevinsten jeg nå har fått er først og fremst mine fosterforeldres ære fordi de og deres familie gjennom mange år har gitt meg den tryggheten og selvtilliten jeg trenger for å stå i det - sammen med dagens barnevernsbarn!

 

Mest av alt er likevel denne talspersonerordningen en gevinst for barnevernsbarna som trenger å bli hørt og sett i dag, som det individet de er. Jeg håper og tror at vi som talspersoner for disse barna om en stund har klart å formidle så mange enkelthistorier og et slikt helhetlig budskap som speiler virkeligheten at det skal bli om ikke lett, så i hvert fall lettere, for barna og si: "Jeg hadde det ikke bra hjemme, derfor er jeg barnevernsbarn". Forhåpentligvis vil vi også kunne bidra til at det blir lettere for den alminnelige naboen i gata og stille spørsmål ved barnas unaturlige stillhet, ekstreme redsel eller utagerende atferd.

 

Jeg sier ikke at dette vil bli lett, langt i fra, vi har en stor jobb å ta tak i. Derfor bretter jeg opp ermene, trekker pusten dypt og pakker penn og papir før jeg i morgen setter meg på flyet til et kurs som kanskje skal lære meg livets viktigste oppgave hittil - Gi barnevernsbarna en stemme og selvtillit som skal gjøre dem trygge på seg og hjelpe andre til å se hele mennesket bak det lille barnets redselsfulle øyne.

 




Jeg er stolt over tilliten og bøyer meg i støvet for den!

 



bloglovin

6 meninger

MAGMA

04.11.2010 kl.18:20

Så flott at du gjør dette og jeg forstår også at du føler det som en ære. Men det er som du sier, å få frem et helhetlig budskap gjennom enkelthistorier, et budskap som gjør at barna kan orke å fortelle hvordan de har det, og at vi rundt kan tørre å bry oss. Lykke til, dette klarer du godt:)

07.11.2010 kl.21:37

Hei Stine!

Synes du gjør en kjempefin figur, og at du er tøff som står på for dette.

Du er et godt eksempel for andre, og ei flink og fornuftig jente.

Stå på!

Kristin (din forherværende musikklærer ;) )

Yvonne

08.11.2010 kl.10:51

Hei Stine

Jeg har nettopp funnet bloggen din hos Adrian, og må si at du har en super flott blogg, og gjør en fantastisk jobb- Stå på :)

Lurer på om jeg kan få lov til å legge et bilde av deg på bloggen min og skrive litt om den flotte bloggen din?

Med vennlig hilsen

Yvonne, Vårt hus

VeronicasBoble

09.11.2010 kl.15:34

Heisann! Jeg må bare si at jeg synes du er skikkelig tøff, og at det trengs flere som deg. Takk for at du kjemper for BPA, og for at du er en talsperson. Jeg er selv ikke handicappet på noe vis, men er sterkt imot regjeringens satsinger. Det er på tide dere får et verdig liv! Stå på, ikke gi deg. Jeg vil kjempe med dere så mye jeg kan.

Veronica, www.veronicasboble.blogg.no

linpinsukkerspinn

09.11.2010 kl.18:41

Hei! Lenge siden jeg har tittet innom bloggen din nå, kan jeg få legge deg til som venn, så blir det enklere å følge innleggene dine? :)

Delirium

14.11.2010 kl.07:12

Hei,

Jeg fant bloggen din i dag og som biologisk barn i en familie med inntil 4 barnevernsbarn i slengen er det utrolig hyggelig å lese i bloggen din. Noen av barnevernsbarna våre ble fosterbarn og familie, andre bare lånte vi en stund før vi leverte dem videre. Det var spennende og givende som familie å være både fosterfamilie og beredskapsfamilie og jeg er så glad for at det snakkes høyt og ut og masse slik at man skal slippe å skamme seg over å få bo i en familie man ikke er biologisk tilknyttet til.

Har du en mening? Skriv den her!



Fortell meg gjerne din mening. Jeg er lutter øre. Men samtidig ønsker jeg respekt. Derfor vil frekke kommentarer, spam og reklame for egen blogg bli slettet med det samme! En koslig tilbakemelding, konstruktiv kritikk eller mening til ettertanke tas i mot med takk!

Rullende Engel

Rullende Engel

20, Orkdal

Jeg er ei 19 år gammel jente, som bor i Orkdal kommune. Her har jeg bodd i åtte år, og trives kjempegodt! Jeg tar studiespeserende over fire år på Orkdal vgs på grunn av at jeg har CP og ting tar litt lenger tid av den grunn.
Nå er jeg også blitt ambassadør for Mitt liv - kampanjen som kjemper for lovfestet individuell rettighet til BPA.
Stikk innom kampanjesiden på facebook da vel. Så sees vi der også!

Kategorier

Arkiv

hits