Arbeidsnarkoman?

På fredag var det julebord med CP-foreningen, en trivelig gjeng. Når jeg var mindre gjorde det meg noe å si det, at det var CP-foreningen som arrangerte. Jeg ville liksom være som alle andre, være der vennene mine var og ikke skille meg ut. Nå de senere årene har tanken forandret seg, hvorfor ikke delta? Det er jo en toppers gjeng. Samtidig som jeg bare må innse at jeg er funkis i kroppen - Men fungerende i toppen.

 




Julebord er liksom litt sånn: Snakk med folk du ikke snakker med til vanlig, bli kjent med nye mennesker, ha det fint med de du allerede kjenner men som du treffer så altfor sjelden, få nye minner med dine nære venner, legg jobb på hylla og bare ha det gøy. Så er det det siste punktet da. Nei, jeg vil ikke kalle meg arbeidsnarkoman.  Men det er likevel noe i det, jeg er frontfigur for noe som er veldig viktig for flertallet av menneskene som deltok på dette julebordet. Det er sikkert slik som jeg fikk høre på fredag, ingen forventer at jeg skal være ambassadør eller for den saks skyld talsperson 24/7.

 

Greit det skulle man tro, men det er ikke så lett. For det føles ikke som jeg er på jobb om jeg diskuterer BPA-politikk eller barnevernsbarnas situasjon i Norge. Det er jo meg. Jeg er engasjert i det og lever og onder for det. Per dags dato bruker jeg nok mer tid som ambassadør og talsperson enn på skolearbeid. Noe har det kanskje å si at jeg tar få fag i år, men mest av alt er det fordi jeg selv vil. Det er det jeg brenner for, og det er når jeg snakker om disse tingene at jeg føler jeg er på hjemmebane.

 

Jeg er på jobb på en måte, men det er ikke jobb. Nettopp fordi det handler om livet mitt og ting jeg er engasjert i. Ja, jeg er ett arbeidsmenneske og jeg akter å være det i fremtiden. AS Helsårsferie er fint for noen og nødvendig for andre. Det er bra det finnes tilbud og at man kan se humoren i det. Det er nettopp det man lærer på slike julebord litt utenom jobben. Humor i egen situasjon med fullt av utfordringer. Det får en rett og slett til å reflektere over meninger, tanker og samfunn. Når en mann i sin beste alder, definitivt med hode på rett plass, forteller at han er ansatt i dette firmaet som tilbyr nettopp helsårsferie er det vanskelig og ikke dra på smilebåndet. Samtidig våkner også djevelen i meg, hvorfor skal ikke en slik fantastisk mann med masse ressurser få oppleve gleden av en betydningsfull jobb?

 

Jeg har vært heldig. jeg har fått de to drømmejobbene, oppleve fellesskapet med fantastiske ansatte og ikke minst gleden av å føle at det du gjør har betydning og blir satt pris på.

 

Selvsagt er det slitsomt til tider å være tilgjengelig for alt og alle, men det er også et privilegium jeg ikke tar for gitt. Så hvorfor ikke skryte av det mens man kan og dele av det på et koselig julebord med fantastisk mennesker? Dette er ikke en slitsom jobb fra sju til fire, en jobb jeg hater og gleder meg til komme hjem i fra. Dette er to jobber jeg elsker, onder og lever for. Det forventes kanskje ikke at jeg skal være på jobb 24/7, men jeg gjør det gjerne. Fordi det gir meg glede og styrke. Jobbene mine har fått meg til å finne meg selv. Og på lik linje som jeg ikke kan benekte at jeg er funkis, kan heller ikke la være å diskutere jobb om jeg får mulighet.

 

Men arbeidsnarkomann? Nei, det vil jeg ikke si!

 



bloglovin
Del

Én mening

Tove

14.12.2010 kl.20:15

Hei! Jeg måtte nesten bare kommentere bloggen din! Jeg kom tilfeldig over den i dag på søken etter informasjon om fosterhjem. Vi er i dag besøkshjem for en herlig gutt og jeg ser hvor mye det gir både oss og gutten. Så nå vil vi gjerne bli fosterhjem også. Det hjalp veldig for meg å lese bloggen din. Jeg er 10 år eldre enn deg, men på mange måter er du mye mer voksen enn meg. Du skriver så voksent og vakkert!!! Mon tro om det er kampen du har opplevd som har gjort deg så voksen? Skulle ønske jeg var så oppvakt og engasjert som du er for 10 år siden. Samtidig er det noe med det du skriver om i et innlegg om dine tantebarns fryktløshet. Det hadde vært fint å oppleve fornuftigheten til en voksen, men samtidig tørre å være barnslig og fryktløs. Og ikke alltid bry seg om rammene som samfunnet har laget for oss...!

Vel, skulle egentlig bare si at du har en ny fast leser fra i dag av. Glad jeg fant bloggen din! LYKKE TIL med videre engasjement og kamp! Du er helt spesiell og vi har alle noe å lære av deg!

Har du en mening? Skriv den her!



Fortell meg gjerne din mening. Jeg er lutter øre. Men samtidig ønsker jeg respekt. Derfor vil frekke kommentarer, spam og reklame for egen blogg bli slettet med det samme! En koslig tilbakemelding, konstruktiv kritikk eller mening til ettertanke tas i mot med takk!

Rullende Engel

Rullende Engel

20, Orkdal

Jeg er ei 19 år gammel jente, som bor i Orkdal kommune. Her har jeg bodd i åtte år, og trives kjempegodt! Jeg tar studiespeserende over fire år på Orkdal vgs på grunn av at jeg har CP og ting tar litt lenger tid av den grunn.
Nå er jeg også blitt ambassadør for Mitt liv - kampanjen som kjemper for lovfestet individuell rettighet til BPA.
Stikk innom kampanjesiden på facebook da vel. Så sees vi der også!

Kategorier

Arkiv

hits