Jeg kan umulig bli uteligger..

Etter å ha skrevet mitt forrige innlegg,Veien videre, fikk jeg denne kommetaren fra Shamini  - Som selv er en ung kvinne, bosatt i Trondheim og benytter seg av BPA for å styre og leve sitt liv.

 




Først og fremst må jeg få lov til takke! Grunnen til at jeg valgte Oslo i stedet for Trondheim er sammensatt. For det første er det skolen som trekker. Jeg har søkt journalistutdanningen ved Norges Kreative Fagskole . Den skolen finnes også i Trondheim, men er ikke praktisk tilrettelagt for meg og mine hjul med sine mange trapper. Det ville krevd tid og få tilrettelagt skolen. Jeg er impulsiv selv om jeg trenger at det er tilrettelagt og klargjort for meg, så beslutningen om å ta utdannelse som journalist ble ikke tatt sånn 100 prosent sikkert før for noen måneder. Jeg har lenge ønsket å utdanne meg til journalist, men har trengt en god stund i tenkeboksen da de fleste vet at dette er  et yrke der jeg i hvert fall vil trenge assistent for å fylle alle oppgaver og smutthull fullt ut. Men med nærmere ettertanke bestemte jeg meg for at viljen skal få styre dette. Fordi det er så viktig at det blir rett - Jeg skal jo tross alt trives med det, og stå i det hele mitt yrkesaktive liv! Samtidig vet jeg at ingen som helst jobb, som ville gitt mitt liv mening, vil jeg klare helt av meg selv uten noen som helst form for assistanse. Og hvorfor skulle jeg ikke da velge å gå for den utdanningen og yrke jeg ikke klarer å vente for å begynne med??

 

Som skrevet, jeg er en utålmodig skjel. Det er nok bare å innrømme det. Skolen i Trondheim ville det tatt tid og fått tilpasset for min nærmeste følgesvenn (les rullestoll) Den tiden har jeg ikke. Ja jeg vet jeg er ung og har hele livet foran meg. Men, Hallo! Kan noen forklare hva tålmodighet er? Ikke at den ekstremt dårlig altså, denne tålmodigheten. Jeg vet liksom bare ikke hva jeg skulle brukt ventetiden på. Nei, jeg har ventet lenge nok. Jeg vil begynne .  Helst i morgen. Men det går nok ikke. Hehe.

 

Samtidig vil jeg unna denne trygge boblen jeg har laget meg de siste syv årene. Jo da, jeg er uendelig glad i familien min og jeg vet det vil bli fryktelig tøft å ikke ha de kun en armlengde unna lenger. Saken er bare den at jeg må gi meg selv et spark bak for å i hele tatt stole på meg selv og ta egne valg. Det krever mot det valget jeg nå har tatt, men livet vil kreve så mye mer. Jeg trenger noen titalls kilometer for å klare å bli så selvstendig som mulig. Det vil bli tøft, men det er verdt et forsøk tenker nå jeg..

 

For med nærmere ettertanke: Jeg har ingenting å tape på og prøve. Jeg er avhengig av praktisk bistand for å klare meg i hverdagen. Og det er et faktum at kommunen, uansett hvilken kommune det nå skulle være, er pliktig til å gi meg assistanse. I det minste på et minimumsnivå - Nok til å overleve. Med andre ord, uansett hvor ille dette kan gå, vil jeg aldri risikere å bli uteligger.

 

Derfor drar jeg til Oslo, uten noen som helst forsikring fra kommunen om bistand annet enn på minimumsnivå - Fordi jeg satser på at det skal gå min vei. En gang må det da vel gjøre det også?

 

Med denne troen og med sitatet fra headeren her på bloggen..

 



 

... Setter jeg snuten mot Oslo om ikke alt for lenge. Jeg kan umulig bli uteligger: Så da må jeg konkludere med at jeg ikke har noe å tape uansett! Ja, jeg er ung og har hele livet foran meg..

Hvorfor ikke satse og se? Det kan jo bli bra også!

 



bloglovin
Del

4 meninger

Kirsti Cath

20.02.2011 kl.23:27

Super innstilling, unge dame!

Du kan få middag i Fredrikstad i blant, vettu. Kun en times togreise unna! :)

iidyll

24.02.2011 kl.23:58

Helt enig med Kristi!

Laila

14.03.2011 kl.19:34

du har fått Beautifull blogger award. fordi bloggen din er fin, og veldig viktig.

sjekk ut bloggen min for mer info

klm

Silje på to hjul i svingen!

18.06.2011 kl.21:56

Hei Stine!! Takk for at du inspirerer meg og så mange andre! Du fortjente virkelig stoltshetsprisen fra ULOBA i kveld! Jeg ønsker deg lykke til med studiene og syns virkelig du skal satse :) Jeg skal støtte deg på veien! :) Klem fra meg

Har du en mening? Skriv den her!



Fortell meg gjerne din mening. Jeg er lutter øre. Men samtidig ønsker jeg respekt. Derfor vil frekke kommentarer, spam og reklame for egen blogg bli slettet med det samme! En koslig tilbakemelding, konstruktiv kritikk eller mening til ettertanke tas i mot med takk!

Rullende Engel

Rullende Engel

20, Orkdal

Jeg er ei 19 år gammel jente, som bor i Orkdal kommune. Her har jeg bodd i åtte år, og trives kjempegodt! Jeg tar studiespeserende over fire år på Orkdal vgs på grunn av at jeg har CP og ting tar litt lenger tid av den grunn.
Nå er jeg også blitt ambassadør for Mitt liv - kampanjen som kjemper for lovfestet individuell rettighet til BPA.
Stikk innom kampanjesiden på facebook da vel. Så sees vi der også!

Kategorier

Arkiv

hits