En gledens dag?

I går gikk det mange meldinger om at Arbeiderpartiet, under sitt landsstyremøte, hadde gått inn for å rettighetsfeste Borgerstyrt Personlig Assistanse (BPA).  NFU formidlet at dette var en gledens dag.  Jeg og mine funksjonshemmede venner jublet. Helt til vi leste detaljene av det som var vedtatt.

 

For det som ble vedtatt i går var å rettighetsfeste BPA innenfor de samme økonomiske rammene som ordningen består av i dag. Hva vil dette si da for oss som ikke omfattes av ordningen i dag? Vi kan fortsatt ikke velge om vi heller vil ha personlig assistent enn hjemmehjelp fordi de pengene som brukes på de kommunale tilbudene vi får ikke ligger innenfor de økonomiske rammene til BPA.

 

Med dette virker det nesten som AP har prøvd å lure oss enda en gang. På nytt er det vedtatt at det skal settes ned et utvalg for å beregne kostnadene ved ordningen. Hvor mange ganger har regjerringen gjort dette nå? Og hvor mange flere må til for at de skal se det åpenbare? Econ- rapporten fra 2009 slår fast at fem besøk av hjemmehjelp daglig koster det samme som 90 timer BPA per uke. Samtidig viser rapporten at landet sparer 300 000 kr per funksjonshemmet som får muligheten til å benytte seg av personlig assistanse kontra de som må benytte tradisjonelle omsorgsytelser. Burde det da være så vanskelig å se hva som lønner seg?

 

 Nå har vi kun sett på kostnadsperspektivet, men rettighetsspørsmålet handler så veldig mye mer. Menneskeverd, integrering og positiv selvfølelse er nøkkelord når denne ordningen skal omtales. Dette virker det som politikerne fullstendig har glemt. Enda en gang er det økonomien som står i fokus det til tross for at vi mange ganger har bevist at ordningen sparer samfunnet for flere hundre tusen.

 

Jeg er funksjonshemmet, 19 år og står på trappen ut i voksenlivet. For meg er spørsmålet om rettighetsfesting av BPA et spørsmål om hvor vidt jeg skal få muligheten til å skape meg et liv som er verdt å leve. Et liv jeg ønsker. Et liv som gir meg mening. Hvor ble det av arbeiderpartiets slagord om at ?Alle skal med?? Funksjonshemmede som trenger assistanse og som ikke får det blir isolerte i en kommunal omsorgsbolig eller i sitt eget hjem. De får ikke muligheten til å delta i samfunnet, studere, jobbet, drive med fritidssysler, ha vennebesøk eller være foreldre for sine barn. De blir ekskludert fra samfunnet. De får ikke engang være med å bidra økonomisk, for de kan ikke betale skatt. Dette er det jeg vil kalle diskriminering av medborgere.

 

Lenge har vi blitt lovet retten til personlig assistanse så vi selv kan styre våre liv. I 2004 foreslo regjerringen i opposisjon å rettighetsfeste Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA), i 2005 ble vi lovet en forbedring av BPA-ordningen i Soria Moria 1,i 2007 ble det foreslått rettighetsfesting i en egen høring, i 2009 gikk regjerringen noe tilbake på sine lovnader med å kun love en styrking av ordningen i Soria Moria 2. I fjor høst løp regjerringen fra sine tidligere lovnader ved å si et klart nei til rettighetsfesting, og samtidig svekke og innskrenke dagens BPA-ordning. I går gikk altså AP inn for å rettighetsfeste, men da kun innenfor dagens økonomiske ramme. Før vi slipper jubel løs må vi huske at det er langt fra et partis landstyremøte til hva som vil bli vedtatt i samlet regjering om noen uker.

 

Det som skremmer meg mest er likevel at AP enda en gang skal kaste bort dyrebar tid ved å atter en gang sette ned et utvalg for å studere de økonomiske kostnadene ved BPA. Det er våre liv dere studerer i kroner og øre. Vi er mennesker vi å og vi lever ikke evig. Mens regjerringen igjen skal studere kostnadene ved våre liv, susser livene våre forbi - Uten at vi har mulighet til å leve de!

 

Derfor spør jeg: Er gårsdagens vedtak på Aps landstyremøte virkelig noe å juble for?



bloglovin

4 meninger

Mariell<3

10.04.2011 kl.19:24

Kjempe fin blogg! ;)

Support

10.04.2011 kl.20:38

Testinnlegg

Shamini

10.04.2011 kl.21:01

Jeg ser at flere mener at dette er en delseier, og at vi burde være glad for det som skjedde igår - men for å være helt ærlig ser jeg ikke at det er noe å juble for. Noen har kanskje innsett at BPA er veien å gå, men hva hjelper vel det når ikke flertallet har forstått det? Nei, jeg anser ikke dette som noe å juble for. Jubelen min sparer jeg til den dagen det virkelig er en seier å juble for! :(

Kirsti Cath

10.04.2011 kl.23:05

Ja, dette tærer på tålmodigheten og kreftene, men vi er stykke videre - og litt nærmere mål. Langt flere vet hva BPA er og støtter kravet vårt nå, enn sist høst. Takket være vår iherdige innsats! :)

Har du en mening? Skriv den her!



Fortell meg gjerne din mening. Jeg er lutter øre. Men samtidig ønsker jeg respekt. Derfor vil frekke kommentarer, spam og reklame for egen blogg bli slettet med det samme! En koslig tilbakemelding, konstruktiv kritikk eller mening til ettertanke tas i mot med takk!

Rullende Engel

Rullende Engel

20, Orkdal

Jeg er ei 19 år gammel jente, som bor i Orkdal kommune. Her har jeg bodd i åtte år, og trives kjempegodt! Jeg tar studiespeserende over fire år på Orkdal vgs på grunn av at jeg har CP og ting tar litt lenger tid av den grunn.
Nå er jeg også blitt ambassadør for Mitt liv - kampanjen som kjemper for lovfestet individuell rettighet til BPA.
Stikk innom kampanjesiden på facebook da vel. Så sees vi der også!

Kategorier

Arkiv

hits