Kjære saksbehandler

Du, kjære saksbehandler. Du leser nok ikke dette likevel. Det er jo bare en blogg, skrevet av en teit tenåring som tror hun vet best hva som vil være det beste for henne.

Kanskje virker jeg teit for deg. Du som alltid kan gjøre hva du selv vil, styre ditt eget liv til punkt og prikke hvert eneste minutt, hver eneste time i døgnet hele året. Du tenker kanskje at jeg har angst, er storkrevende eller redd fordi jeg krever å få leve et likt liv som deg, med den samme valgfriheten.

 

"Det må jo være godt å være for seg selv i blant?". "Det må da være godt å få lagt seg i rett tid, du som har CP blir jo sikkert fort sliten". "Om du føler du trenger mer trygghet og forutsigbarhet, kan du få det om du flytter inn i en omsorgsbolig, vet du".

Nei, vet du hva jeg har ikke angst. Jeg har faktisk mer kontroll over min redsel enn de fleste. Jeg har nemlig ligget syv netter i min egen bolig, i en ny fremmed by (ikke hvilken som helst by, men faktisk hovedstaden) uten å vite om hjelpen kommer ved behov eller avtalte tider. I stedet for å legge meg ned å gråte har jeg nesten ledd meg skakk i hjel over tanken på hvor absurd situasjon jeg er i. Og ja, jeg har CP, men jeg trenger ikke tolv timer i sengen - Det kjenner jeg få som gjør. Min kropp er annerledes enn din, det har du rett i. Min rygg gjør vondt om jeg ligger for lenge. Du hadde antagelig stått opp, jeg kan ikke det. Fordi du ikke har gitt meg myndighet til å bestemme dette selv.

Når du planlegger vinkveld med dine venner, ligger jeg i sengen og håper på at hjelpen skal komme i natt. Det kan jeg aldri vite. Du syns kanskje det er godt å slappe av med en film helt alene? Tenker du at jeg også syns det? Jeg gjør nok det, men ikke hver eneste dag. Syns du det er fint å kunne ta en impulsiv øl med noen venner på kvelden? Det gjør jeg også. Den tanken har du kanskje aldri tenkt. For jeg, jeg må jo synes det er ok å få legge meg klokka 22, hver dag, jeg har jo tross alt CP.

For deg, kjære saksbehandler, virker jeg kanskje svak og sentimental fordi jeg viser følelser. For meg virker du som den sentimentale, selv om din kropp er like følelsesløs som en murstein. Jeg klamrer meg til deg, ikke fordi jeg trenger omsorg eller trygghet - Men fordi det er du som kan gi meg livets verdi i gave.

Jeg liker ikke jobben din. Yrkestittelen din sier egentlig alt: Saksbehandler - Du skal behandle meg og mitt liv som en sak. Ikke et menneskets liv. Hvorfor føler jeg det slik? Fordi det virker som dere tenker at jeg er laget av glass. En dukke dere må pakke inn i kommunale tjenester, gi omsorg og trygghet. Beklager å måtte si det, kjære saksbehandler, men jeg er ikke laget av glass, jeg trenger ikke deres omsorg. Jeg kan ta vare på meg selv. Faktisk så kan jeg det, selv hvor utenkelig det måtte føles for deg, sjefene dine og landets politikere.

Men jeg klamrer meg jo til deg? Ja, det gjør jeg. Ikke fordi ditt nærvær gir meg trygghet, men fordi jeg fortsatt klamrer meg til håpet. Håpet om å få din velsignelse til og selv kunne avgjøre hvor mange timer jeg vil ligge i sengen, ta den utdannelse jeg ønsker og på toppen av det hele ta en øl med noen venner når jeg har lyst. Selv om det siste sikkert er vanskelig å forstå for deg.

Kjære saksbehandler, jeg vet dere synes jeg er teit, kravstor og kanskje frekk. Men vet du hva, nå er jeg lei av å bli dullet med. Jeg vil ta ansvar for mitt eget liv. Jeg vil leve det, slik jeg ønsker. Ikke bare eksistere igjennom det. Jeg vil kunne gjøre mine feil, men det gjør vi nok alle.

Vær så snill kjære saksbehandler, du vet da at jeg tåler litt hardt vær? Kan jeg få din velsignelse til å styre  mitt liv fullt ut? Er det virkelig så mye for langt?



bloglovin

13 meninger

Elin

31.08.2011 kl.22:23

Jeg må bare si at jeg beundrer deg!

Jeg ser på tv2 og blir lei meg på dine vegne, så leser jeg innlegget ditt her og ser at du har flyttet til Oslo.

Det er fantastisk! Virkelig! Fantastisk er egentlig ikke et dekkende ord, det er mye større enn fantastisk.

Jeg ønsker deg lykke til i hovedstaden.

Jeg kommer til å følge med på bloggen din og heie på deg! :D

Hilsen Elin :)

Marie

31.08.2011 kl.22:24

Kjære flotte Stine. Takk for at du deler din historie.

Line

31.08.2011 kl.22:50

Du er et fantastisk sta, sterkt og beundringsverdig menneske. Tusen takk for at du delte din historie med meg Stine, du har satt dype spor og hjelper meg til å bli et bedre menneske. Ønsker deg alt godt! <3 Og ikke glem, "det ordner seg ikke alltid for snille jenter, men smarte jenter ordner opp selv"

hege

31.08.2011 kl.23:16

-Jeg leste bloggen din, og jeg skal spre link videre. Bra skrevet, og bra du tar et oppgjør med NORGE!! Håper du får en hverdag hvor du kan skape gode minner!! Klem fra ytterst i havgapet ;-) Klem

Wenche

31.08.2011 kl.23:21

Ett utrolig sterkt og gripende program, Stine ... Takk for at dere kjemper for denne utrolig viktige saken... Lykke til, er spennende å følge bloggen din..:-) Hilsen Wenche ( mamma til Adrian 7 år med CP )

Randi

31.08.2011 kl.23:32

Jeg såg på dokument 2 i dag. Flott at du har laget en dokumentar om hvordan du har det. Det var en veldig gripende dokumentar og jeg synes du er virker som en veldig sterk jente som klarer å prate så åpent om hvordan du har det. Fantastisk at du har flyttet for deg selv nå. Håper alt går bra og jeg ønkser deg masse lykke til! :-)

Linn Camilla

01.09.2011 kl.00:33

Sett på tv som mange andre kommer til å si det samme her.

Jeg brenner for å virkelig prøve på noen måte å endre på dette.

Jeg må bare finne ut koss eg kan hjelpe å endre på dette.

Alle har rett te å bli behandlet rett og som mennesker.

Å jeg vil at våre duste norge skal se det.

Takk for den du er og for du er øyene våres, å beklager at

øyene har vært stengt så alt for lenge:)

Elin

01.09.2011 kl.00:52

Helt utrolig at det kan være så store forskjeller her i lille Norge. Det er beundringsverdig å se styrken og humoren du klarte å vise i den situasjonen du var i. Jeg ble glad når jeg leste at du hadde flyttet til Oslo og lever et mye rikere liv idag. Lykke til videre Stine, det fortjener du!!

Kenneth Nærum

01.09.2011 kl.02:17

Kjære Stine, du et fantastisk menneske, og jeg unner deg alt du måtte ønske deg i livet. Takk for at du fortellte din sterke historie, slik du har det skal ingen ha det, du skal ha friheten, jeg trodde det og være norsk var å ha friheten til å velge hva en selv vil i livet, men etter å ha sett din fortelling på tv2, vet jeg ikke hva jeg skal tro lengre. Håper du en dag får det slik du vil ha det, for det fortjener du, du er ikke bare et menneske, men etter hva jeg så ikveld, er du et av de sterkeste og modigste menneskene jeg har sett! Jeg ser at du behersker formidling av ord ved hjelp av tekst, da lurer jeg på en ting Stine, har du noen gang skrevet en sang tekst, det er det som hjelper for min del i de mørkeste dagene, om du har det ville jeg gjerne lest disse, og kanskje laget en melodi til det :)

Håper du har hatt en fin sommer og du vil få det like fint resten av året også :)

Vennelig Hilsen Kenneth :)

Happy

01.09.2011 kl.02:23

Stå på!

Beate Kristine Sørfjord Johansen

01.09.2011 kl.07:34

Veldig bra at du harklart å komme deg ut av den institusjonen. Der har du ingenting å gjøre!!!

Viktig at sånt som dette kommer ut for almennheten. Jeg ønsker deg lykke til med din nye start. Du klarer dette du. Husk at du baner vei for andre fordi du har styrke og guts i deg til å ta tak!!

Alle gode tanker fra meg til deg:)

Maud

01.09.2011 kl.13:12

Hei Stine.

Er ikke sikkert du kommer til å lese denne kommentaren men jeg prøver! :)

Jeg så deg utenfor NKF i Oslo i dag, går du der, eller skal du begynne der nå? Jeg går der, og jeg har også CP. Jeg går siste året på interiør, hva skal du gå? Jeg overhørte samtalen(SORRY!) med dine assistenter at du skulle inn på skole, og når du var der merket du sikket at skolen har ikke en eneste døråpner, jeg har prøvd å få til dette i to år nå, eller jeg prøvde å få det til når jeg gikk første året på MacDesign, men ga opp etter mange mailer, uten svar. Men om du skal gå der, så ta kontakt, så kanskje vi kan få til noe sammen..?

Finn meg på dropshop.blogg.no :)

Merete Mellingen

02.09.2011 kl.17:48

Stå på Stine <3 Heier på deg!!!!! Dokumentaren gjorde absolutt inntrykk - og tankevekkende og skremmende..... Ble så eitrande sinna på dine vegne :( Takk for at du tør å være så åpen og å sette søkelyset på dette problemet - tuuusen takk !!! Nå er det jo valg snart...... HEIA STINE <3

Har du en mening? Skriv den her!



Fortell meg gjerne din mening. Jeg er lutter øre. Men samtidig ønsker jeg respekt. Derfor vil frekke kommentarer, spam og reklame for egen blogg bli slettet med det samme! En koslig tilbakemelding, konstruktiv kritikk eller mening til ettertanke tas i mot med takk!

Rullende Engel

Rullende Engel

20, Orkdal

Jeg er ei 19 år gammel jente, som bor i Orkdal kommune. Her har jeg bodd i åtte år, og trives kjempegodt! Jeg tar studiespeserende over fire år på Orkdal vgs på grunn av at jeg har CP og ting tar litt lenger tid av den grunn.
Nå er jeg også blitt ambassadør for Mitt liv - kampanjen som kjemper for lovfestet individuell rettighet til BPA.
Stikk innom kampanjesiden på facebook da vel. Så sees vi der også!

Kategorier

Arkiv

hits