Mitt nyttårsønske

Snart går vi inn i årets siste dag. Et år, fylt med så uendelig mye, så mange forandringer. Jeg har flyttet for meg selv, blitt selvstendig - Så selvstendig som jeg noen gang kan bli. Jeg har fått nøkkelen til min frihet av min kommune. Jeg er student og jobber som journalist. Jeg er en likeverdig datter, søster og venninne. Som det likeså godt kan settes krav til som hjelpes. Endelig har jeg friheten til å bestemme hva jeg vil bruke tiden min på og hvem som skal assistere meg. Det er en vidunderlig følelse.

Det er helt uvirkelig å tenke på hvordan dette året startet. I en seng, så hjelpeløs, så liten på en kommunal institusjon. Og hvordan det nå avsluttes i eget hjem, med gode venner og ikke minst blide, positive og serviceinnstilte assistenter.

Likevel vil jeg ha en fæl bismak etter min glede i det jeg spretter champagnen i morgen. Det finnes fortsatt så alt for mange i vårt landstrakte land som ikke får sett rakettene i morgen natt. De som fortsatt er ufrivillig plassert i en bolig eller institusjon. Som selv ikke har makt over sine egne liv, eller innflytelse på sin egen hverdag.

Personlig har jeg dårlig samvittighet ovenfor disse menneskene. Fordi jeg ikke kjempet deres kamp hardere når jeg kunne. Sannheten er vel at når Brevet til Jens gikk på tv gikk lufta litt ut av meg. Jeg viste ikke hva mer jeg kunne gjøre. I ettertid innser jeg at debatten ble for mye min. Folk tok mitt parti, på grunn av min egen styrke. Den jeg viste, som få andre hadde vist før meg.

Men jeg vet, for jeg har smertelig fått erfare, at det å holde ut et slik løp er tyngre enn å stå frem å kjempe. For mange vil det også være rent praktisk umulig å tale sin sak fordi de etter mange år i underkjele, kommunalt hierki har mistet sin stemme. De makter ikke protestere eller kreve sin selvsagte rett fordi de vet de vil tape.

Jeg var selv nær ved å gi opp å protestere i det jeg hørte kongens ord.

- I et samfunn kan enkeltmenneskers verdighet ofte bli satt på prøve. Dette kan hvem som helst komme til å oppleve i løpet av livet (...). Jeg tror alle kan sette seg inn i hvor vanskelig det er å bli sett bare for en liten del av alt man er som menneske.

For senere å si..

- I Norge skal frihet og likeverd gjelde for alle. Ingen skal kunne skremmes til taushet.

Nedtrykt som jeg var og med gråten i halsen, kom endelig tårene ut. Motet kom og kamplysten ble på nytt tent. Jeg skulle vinne - Få retten til å bestemme over mitt eget liv.

I fjor på nattens siste time ble jeg lagt i en seng med sinne og forakt. Mitt største ønske for 2011 var å feire året i frihet og med likeverd og at Stoltenberg skulle høre vår bønn. I morgen feirer jeg i frihet. 

Ønsket fra i fjor er her fortsatt. Jeg håper inderlig at Statsminister vil ta til seg Kongens ord og få med seg vårt budskap.

Mitt største ønske for det kommende året er å kunne se filmen sammen med landets mektigste mann. Slik at jeg vet at han har tatt budskap og sitasjonen inn over seg. Ikke bare gjennom sine rådgivere, men personlig.

Godt nytt år!

 



bloglovin
Del

Ingen meninger

Har du en mening? Skriv den her!



Fortell meg gjerne din mening. Jeg er lutter øre. Men samtidig ønsker jeg respekt. Derfor vil frekke kommentarer, spam og reklame for egen blogg bli slettet med det samme! En koslig tilbakemelding, konstruktiv kritikk eller mening til ettertanke tas i mot med takk!

Rullende Engel

Rullende Engel

20, Orkdal

Jeg er ei 19 år gammel jente, som bor i Orkdal kommune. Her har jeg bodd i åtte år, og trives kjempegodt! Jeg tar studiespeserende over fire år på Orkdal vgs på grunn av at jeg har CP og ting tar litt lenger tid av den grunn.
Nå er jeg også blitt ambassadør for Mitt liv - kampanjen som kjemper for lovfestet individuell rettighet til BPA.
Stikk innom kampanjesiden på facebook da vel. Så sees vi der også!

Kategorier

Arkiv

hits