mai 2011

Mine føtter

Mine føtter er ikke som dine, myke og bøyelige. Mine er stive, harde, triller om gulvet ikke er 100 % rett, og piper i sikkerhetskontrollen på flyplassen. Som lita og ikke minst i tenårene var det føttene mine jeg hatet mest av hele kroppen. De var liksom ikke meg, de hang ikke sammen med hodet, på noe vis. På den tiden føltes det som jeg aldri kom til å akseptere livet med dem. De var jo så store, uhåndterlige og ubrukelig.

 

Nå ser jeg det annerledes. De er fortsatt ikke meg. De henger fortsatt ikke sammen med hodet, sånn fysisk. Men de kan samarbeide likevel. De er faktisk blitt ganske flinke til det med tiden. Som lita skjemtes jeg av å ta fly, eller ikke å fly, men å komme på flyet. Føttene mine skulle ordne så mye styr, så mye uønsket oppmerksomhet. Sikkerhetskontrollen pep og noen måtte kjenne på meg, slik de gjorde på de som gjorde noe ulovelig. Det var ekkelt, alt det føttene mine resulterte i.

 

Føttene mine er fortsatt like store og uhåndterlige, og de piper like mye i sikkerhetskontrollen. Nå har det likevel ingenting å si, de kan få pipe så mye de vil. For jeg er faktisk blitt litt glad i dem de senere årene. De er jo mine ben selv om de ikke er myke og bøyelige. Med de kommer jeg meg rundt, med de kan jeg faktisk fly, reise, studere og leve livet. Før kunne jeg ikke det, fordi jeg hatet de. Jeg tok de ikke med inn i varmen og inviterte de til et best mulig samarbeid med resten av min kropp.

 

Hodet mitt, kroppen min og føttene mine samarbeider fortsatt ikke like godt som jeg skulle ønske til en hver tid. Men de samarbeider til tross av og til. Mine føtter er ikke så spesielle som dine. De er ikke unike for det finnes mange likedan. Føttene mine er nemlig laget på en fabrikk og levert til meg på døra, med et "Lykke til" - Nå er det opp til meg å få samarbeidet til å fungere. Enten kan jeg leve livet, med noen stive, runde føtter som får enkelte til å tenke "Kan hun ha det gøy? Kan hun reise? Kan hun få kjæreste og barn?".

 

Skal jeg fortelle dere noe? Akkurat det tenkte også jeg en gang, men det var før. Nå vet jeg bedre. Jeg vet at mine føtter ikke er som dine, men det har ikke stort å si. Så lenge de fungerer. Det er faktisk ingen selvfølge - For luften kan gå ut av mine føtter og de kan gå tom for energi. Mine føtter er nemlig ingen myke ben med mange bøyelige ledd, av kjøtt og blod. Mine føtter er laget på en fabrikk i en ukjærlig prosses, ikke i en seng en heit kjærlighetsnatt.

 

Mine føtter er en rullestol.

 

 

 




bloglovin
Rullende Engel

Rullende Engel

20, Orkdal

Jeg er ei 19 år gammel jente, som bor i Orkdal kommune. Her har jeg bodd i åtte år, og trives kjempegodt! Jeg tar studiespeserende over fire år på Orkdal vgs på grunn av at jeg har CP og ting tar litt lenger tid av den grunn.
Nå er jeg også blitt ambassadør for Mitt liv - kampanjen som kjemper for lovfestet individuell rettighet til BPA.
Stikk innom kampanjesiden på facebook da vel. Så sees vi der også!

Kategorier

Arkiv

hits }