juli 2009

Snipp snapp snute...

Så var eventyret, Gilantunet, ute. I allefall for min del, men ikke bare min, men også for 21 andre barn som har vært på Gilantunet på avlastning i mange måneder og år,  var det nå slutt på dette landlige "eventyret" for snart to uker siden. Selv om jeg nå for min del har visst at det kanskje kom til å bli slutt på å få være på denne gården,i sommer, ble dette noe helt anerledes. Om det bare hadde vært jeg som hadde sluttet, hadde det vært en ting. Men alle sluttet. Samtidig. Det blir ikke det samme å komme på besøk nå.  For ingen av de andre barna eller ungdommene som har vært med på å skapet nettverket og samholdet som vi har vært en del av gjennom disse årene, er der lenger. Det er rart. Veldig rart. Jeg legger ikke skjul på det. Denne gården og personene der, og ikke minst alle opplevelsene og erfaringene det har bydd  på har betydd utrolig mye for meg, som menneske. Jeg tørr påstå at jeg har hatt en utvikling, i positiv retning gjennom tiden jeg har vært der (og nå får dere protestere da, om dere ikke er enige det :P).

Før jul så jeg en dokumentar om en revygruppe bestående av en gjeng barnevernsbarn, der en av ungdommene uttalte at det var noe barn, som ikke er barnevernsbarn, går glipp av. "Nemlig så mye morsomt, fordi vi er som en stor familie".. Dette fnyste jeg av den gangen jeg så det, og tenkte, "at det kan hun umulig mene, de som jobber med oss har betalt for å gjøre det. Og de andre barna/ungdommene er på lik linje som meg plassert her. Og vi må samarbeide og fungere som venner"..

Nå angrer jeg på det jeg tenkte det gangen, og jeg unskylder meg for det. Riktig nok har de voksne betalt, men de kan bli glad i oss og vi kan bli glad i dem. Selv om de får penger. Alle må jo på ett eller annet vis tjene til livets brød, slik er nå en gang livet.
Og når det gjelder de andre undommene så må vi jo leve sammen. Det er sant. Men ingen kan tvinge oss (på tross av aldersgrupper, kultur og bakgrunn) til å bli virkelig venner. Eller snakke med dem utenom tiden vi være sammen. Det er helt og holdent vårt, og bare vårt, eget valg. 
Men vi velger det, tross alt, dette fordi vi har blitt gode venner som holder sammen, i tykt og tynt, medgang og motgang. Jeg tenkte på nettopp dette, sist når vi var på busstur, hele gjengen, absolutt alle sammen. Vi gikk der nedover veien, mot sjøen. Jeg lurte på hva de i bilene som kom i mot oss tenkte der vi gikk, over 30 stk., store som små, den minste på åtte og den eldste over 50, noen lyse, og noen mørkhudede, fire i rullestol og ingen likt kledd.. En ting er sikkert, ingen tenkte på at vi var et fotballlag, en håndballklubb eller en vanlig familie, men hva tenkte de?! 
Det er ikke godt å si, men for meg føles det som om vi var en stor "familie" på tur, alle var sammen som en famile. Vi er kanskje ingen familie, men denne gjengen med så mange forskjellige individer som gikk nedover denne veien hadde en stort fellesskap, nettverk og samhold å være stolte av. Vi har lov til det. Å være stolte av oss selv og det vi har fått til. Sammen.

 randibuhus

Så får vi nå da håpe at Gilantunet og det menneskene der står vil forbli noe av det samme også i fremtiden, selv om en stor del av tunet og samholdet nå er borte. Vi får satse på at Marie og Nils Karl og alle deres ansatte vil kunne bidra med å skape et nettverk også for våre etterkommere. Selv om de nå ikke vil kunne bidra til å skape et samhold og nettverk til så mange som før. Får vi håpe at statens nye satsing og endringene på Gilantunet vil bli det "rette" i framtiden, tross alt. Selv om det føles feil for oss det gjelder nå, får vi heller tenke på alt det positive og flotte disse årene har gitt oss.
Det er slettes ikke lite folkes! Og det skal vi være stolte av å fått være med på!


bloglovin
Rullende Engel

Rullende Engel

20, Orkdal

Jeg er ei 19 år gammel jente, som bor i Orkdal kommune. Her har jeg bodd i åtte år, og trives kjempegodt! Jeg tar studiespeserende over fire år på Orkdal vgs på grunn av at jeg har CP og ting tar litt lenger tid av den grunn.
Nå er jeg også blitt ambassadør for Mitt liv - kampanjen som kjemper for lovfestet individuell rettighet til BPA.
Stikk innom kampanjesiden på facebook da vel. Så sees vi der også!

Kategorier

Arkiv

hits }