november 2009

Paraply til "Ingens barn"

Ja, nå trodde dere vel at barnevernsbarna har fått utdelt paraplyer til å ta imot hagelskurene med motgang, fra alle mulig kanter. Selv om det godt kunne vært tilfelle, er det ikke slik. Nei da, denne gangen er det ikke for å ta i mot skittkasting eller verne oss for hagelskurer med motgang. Denne gangen har vi fått paraply av noen som har valgt å høre på oss og vår historie. I helga mottok Brennpunkts journalist, Astri Thunold, sølvparaplyen i nyhetskatogorien for dokumentaren "Ingens barn". Dokumentaren der hun ga barna som ikke har noen nærmeste til å tale for seg, en stemme.
I juryens uttalelse het det:

«Sølvparaplyen nyhet går til en undersøkende fjernsynsdokumentar om noen av de svakeste av de svake; barnevernsbarna. Dokumentaren gir et hjerteskjærende innblikk i en praksis der barnevernsbarn er blitt flyttet gang på gang mellom ulike fosterhjem og institusjoner. De blir til slutt «ingens barn».

Dokumentaren avdekker at hvert fjerde barn barnevernet plasserer utenfor hjemmet, blir flyttet fem ganger eller mer. Dette er en praksis som er stikk i strid med intensjonen, som er å gi barn stabile, gode oppvekstvilkår.

Bak dokumentaren er det gjort et omfattende kildearbeid på et felt der innsyn, tall og kunnskap er mangelvare. Hvordan flyttingene påvirker et barns tanker og følelser blir godt belyst gjennom de gripende historiene til nåværende og tidligere barnevernsbarn.»

Egentlig kan jeg vel bare la juryens uttalelse tale for seg selv, men jeg syns også det er viktig å få med at dette er en viktig pris, ikke bare for Astri som journalist og producer for denne dokumentaren. Men også for alle oss barnevernsbarna, det betyr ikke at bare Astri har valgt å høre på oss, det betyr også at hun har klart oppgaven med å gi de maktløse makt nok en gang. Med at hun fikk denne prisen av bergens journalistlag, og at Eystein Røssum, Helge O. Svela og Trond Olav Skrunes i Bergens Tidende fikk gull for serien om barnvernet og rus har de gitt høs en stemme som bli hørt.
Astri selv har sagt at det var kjekt og få prisen, og at hun er stolt av oss fosterbarna som var tøffe nok til fortelle om  følgene avet system som har sviktet.Og jeg tror jeg kan snakke for alle barnevernsbarn når jeg sier at jeg er evig takknemlig for den stemmen som Astri har gitt oss.
Og jeg tror jeg kan snakke for alle barnevernsbarn når jeg sier at jeg er evig takknemlig for den stemmen som hun har gitt oss gjennom sin dokumentar.

blogg
Foto: Rune Møklebust/NRK

Da gjenstår det vel bare en ting, å gratulere Astri Thunhold og hennes mannlige kollegaer i Bergens Tidene med paraplyene. Men vi må også gratulere alle barnvernsbarna, med en stemme - som høres!



bloglovin

Glade jul

Ja, nå er det sannelig ikke lenge til julen er her. En høytid som for mange er forbundet med familiesamenkomster, stillhet, glede og kjærlighet. En god tid.  Men dessverre er ikke julen et symbol på glede for alle. Når jeg nå sitter her, hører på julesanger og gleder meg til helgas julebord,  kan jeg likevel ikke for at tankene mine går til de av oss som ikke gleder seg til julen. Men som prøver å unngå den i det lengste i håp om at det kanskje skal bli glede og  stilhet i år. Nemlig barnevernsbarna som foreldrene ikke ser, og barnevernet svikter med å ikke ta dem inn i julens glade varme.
Når jeg på tirsdag var tilbake på mitt gamle "hjem" og fikk spørsmål om hva mitt beste minne fra tiden jeg bodde der, begynte jeg å tenke på min første jul med ordentlig glede og fred. For meg var det altså ikke barnevernet som ødela julefreden, men det var de som kom med den.
Selv om jeg i ettertid vet at jeg har hatt minst  like flotte juleopplevelser, om ikke bedre, hos mine fosterforeldre de senere årene. Er det noe spesielt med minne om den første, glade julen, der jeg virkelig fikk kjenne på kroppen hva ekte julefred var.de
Dette er et juleminne jeg fikk på en institusjon der folkene som jobbet prøvde å lage julen så familienær som mulig, selv om jeg, når jeg stod i det, følte at dette var en kald og trist jul. Kan jeg ikke annet en å la smilet bre seg munnen, når jeg tenker tilbake på min første glade jul, med  kjærlighet og omsorg, der freden lå stille over vårt "hjem".
Så får det så være  at det først var i min ellevte jul at jeg skjønte hva julefred virkelig var. For jeg var en av de heldi ge som ble tatt inn i julens varme av barnevernet før det var for sent, og som  i dag kan skryte av at jeg har en familie og oppleve julefreden sammen med. Jeg er en av dem som vil tenne lys og sende litt av varme til alle de barna som ikke er blitt tatt inn i julens varme eller som ikke har en famile å dele julens fred og glede med.

juleglede

Har du et godt julemine? Hva er en god jul for deg?


bloglovin

KrF og Håbrekke har endelig skjønt det!

I går kunne vi lese i Adressavisen, og høre på nyhetsmorgen at KrF, med Sør-Trøndelags stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke i spissen, endelig har skjønt det. De vil nemlig gå inn for full barnevernsdekning innen 2017. Med full  barnevernsdeknig  mener partiet at det skal være en enig om stor nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevern, nok fosterhjems- og institusjonsplasser til å gi alle barn som har behov for hjelp et tilbud som er tilpasset hver enkelt av dem. I tillegg må det være nok kapasitet i fylkesnemdene til å sikre rask saksbehandling, tilstrekkelig antall tylsynsførere og et lovfestet ettervern til fylte 23 år mot 18 år som det er i dag, sier Håbrekke til adressavisen.

Til NRK p2 sier Håbrekke at Norge har sviktet barnvernsbarna med at vi har gjort en altfor dårlig jobb over alt for lang. Videre sier Håbrekke at ved å ta over omsorgen for et barn fra foreldrene tar barnevernet på seg et enorm ansvar, og når de da senere kommer og sier at de ikke har ressurser til å ta seg av barna, er det svik. 
Endelig er det altså noen har skjønt at det ikke bare er foreldrene til disse barna som dem, men også samfunnet forøvrig. Ja, Håbrekke har rett i det,  de kan ikke forvente å få fakeltog for full barnevernsdekning, for barnevernevernsbarna selv er ingen stor velgergruppe, de fleste av dem er til med under myndighetsalder og kan ikke stemme. Men det betyr ikke at de ikke fortjener at noen kjemper for dem, nå velger KrF og Håbrekke og gjøre dette. Men de kan ikke velge seg selv, derfor er det så viktig at mennesker rundt disse barna forstår at de kan medmennesker ved å gå fakeltog for dem og velge for dem.


krf hbrekke
Øyvind Håbrekke refererer, i intervjuet både med NRK og Adressavisen, til det Victor Hugo en gang sa: " Selv ikke den største arme kan stanse en ide hvis tid er kommet".
Jeg må si meg enig med Håbrekke i at den tid er kommet. Nå må arme'en legge seg ned å la de "svakeste" få sin rett. Disse barna verken trenger eller fortjener å oppleve flere svik!


bloglovin

Lene og Einar, gode nok?

Barnevernet søker hele tiden etter fosterforeldre, som er gode nok, men hva og hvem er det egentlig som avgjør om de er gode nok? Gode nok, til hva? Til å vaske sokker, lage mat, kjøre bil, re opp senger, vaske gulv eller si god natt? Strengt tatt handler vel det å være foreldre om å gjøre alt dette, men kanskje mest av alt det sistnevnte, nemlig evnen til å vise omsorg. Det hjelper lite om et barn har en far som er mesterkokk og en mor som rundvasker huset hver eneste dag, om det ikke får omsorg og kjærlighet. Om det er mangel på dette i et hjem, kan maten være så god som bare det og huset være så rent det bare vil, barnet har det allikevel ikke bra. Akkurat dette er felles for alle barn, barnevernsbarn eller ikke. Stort hus, stor hage, bra biler og god råd, trenger ikke betyet godt hjem. For noen kan nettopp dette være opskriften, for andre absolutt ikke. Barn er forskjellige, fosterbarn også. Det eneste som er felles for  alle fosterbarn, er at de trenger et nytt hjem. Siden fosterbarn er forskjellig, må også fosterhjemene være det, naturligvis. Derfor blir dumt å sette en skala som sier hva som scorer høyt og lite på å være bra foreldre. For det finnes ingen fasit på dette, verken for biologiske foreldre.
Fosterforeldre må kunne gi deres barn det det trenger mest, enten det er rene klær, klare grenser, eller en klem. Som regel har barna flere bohov, og da handler det om dekke de fleste av barnets behov.

fostleneeinar2

Det å være fosterforeldre handler altså ikke om å være perfekt, for det kan ingen foreldre være. Det handler ikke om hvor god de er til å holde orden, vaske eller lage mat. Det handler om hvor gode de er til å være medmennsker for et barn - som trenger deres omtanke, oppmerksomhet, omsorg og kjærlighet eksta mye.



bloglovin
Rullende Engel

Rullende Engel

20, Orkdal

Jeg er ei 19 år gammel jente, som bor i Orkdal kommune. Her har jeg bodd i åtte år, og trives kjempegodt! Jeg tar studiespeserende over fire år på Orkdal vgs på grunn av at jeg har CP og ting tar litt lenger tid av den grunn.
Nå er jeg også blitt ambassadør for Mitt liv - kampanjen som kjemper for lovfestet individuell rettighet til BPA.
Stikk innom kampanjesiden på facebook da vel. Så sees vi der også!

Kategorier

Arkiv

hits }