desember 2008

Året som snart er gått - sett gjennom mine øyne

Året 2008, som snart er gått, har vært et spesielt år på mange måter. Og jeg synes derfor det er på sin plass at jeg tar meg tid til å reflektere over alle de opplevelsene og hendelsene som dette året har bydd på, i dets siste timer.

Starten på året var i og for seg rolig for min del, ikke så veldig mye skjedde, bortsett fra det vanlige med skole og slike ting, så jeg ønsker ikke å bruke så mye tid på å dvele ved den tiden.. Men i midten på mai begynte aktivitetsnivået å ta seg opp også for min del, søknader til sommerleire og trenningsopphold var i boks, og nå kunne jeg begynne å føle at jeg hadde innvirkning på mitt eget livet...
 
Sommerferien kom, og den første uka sto sommerleir på Oppdal med CP-foreninga for tur. En leir jeg sent vil glemme, her fikk nye bekjentskaper - noen som jeg fortsatt kan nyte gleden av og kjenne. Og i tillegg fikk jeg muligheten til å føle at jeg var normal - selv om kroppen ikke alltid lystrer mine ønsker. Gjennom aktivteter som svømming, bowling, gårdsbesøk og rafting - aktiviteter som for mange blir sett på som en selvfølge og mestre, men ikke nødvendig vis for oss. Denne leiren og bekjentskapene jeg stiftet der, skulle vise seg å gi meg et ekstra godt grunnlag for å sette enda mer pris på sommerens neste aktivitet, enn jeg kanskje ellers ville gjort..

Sommerens neste aktivitet var nemlig et 19 dagers langt trenningsopphold ved Beitostølen Helsesportsenter (BHSS) - et opphold som jeg og vennina mi, Ida, lenge hadde kjempet for å få være med på. Dette trenningsoppholdet skulle vise seg og ikke bare være med på å utvikle meg fysisk, men også psykisk og sosialt. I løpet av treningsoppholdet klarte jeg å komme meg opp på en hest igjen å ri - noe som jeg ikke hadde klart på tre år på grunn av at mine hofter her vært for stive og fordi jeg har hatt en redsel for å få smerter i hoftene av det, jeg klatret sju meter rett opp i klatreveg, begynte å sykle, lærte meg å padle, prøvde å pigge med rullestol, var med på mange flotte turer og overvant vannskrekken min - noe som gjorde at jeg kunne avslutte trenningsoppholdet med å svømme 100 meter, med bare èn finger som støtte!
I tillegg til alt dette og mange flere fysiske aktivitetet lære jeg noe, som kanskje var enda mer viktig, nemlig å se styrken til andre mennesker. Selv om det var sommerferie da vi var der, var det mange mennesker som var der, og felles for oss alle var at vi var der for trene, enten så er de der på grunn ulykke eller på grunn av en sykdom. Men i løpet av oppholdet begynte jeg å ta personen jeg måtte som den personen de var og ikke grunnen til at de var der.
På lik linjen som på sommerleiren fikk jeg, også her, muligheten til å stifte mange nye og gode bekjentskaper både med trenere, ledsagere og brukere, om jeg kan kalle oss for det. Noe jeg håper vi kan holde på i mange år fremover. Men jeg tør også å påstå at dette oppholdet gjorde at jeg fikk et nærmere og godt forhold til min vennine, Ida - et vennskap som jeg setter svært høyt!
Ida og alle de andre fantastiske menneske jeg fikk mulighetene til å bli kjent med, ga meg den mest utrolige og uforglemmlige bursdagen jeg noen gang har hatt!
Disse bekjentskapene, som jeg fikk gjennom både sommerleiren og trenningsoppholdet på Beitostølen  og mulighetene de har gitt meg til dele erfaringer, og styrken de har gitt meg til å klare å se på de ekstra utfordringene man kan få, som en ekstra  opplevelse og ikke en byrde, har betydd svært mye for meg.
Jeg vil derfor få lov til å takke alle de fantastiske menneskene som gjorde at disse opplevesene ble mulig og så bra, både ledsagere, trenere, instruktører, fysioterapauten min og alle de andre - men ikke minst deg, Ida.

Det at jeg i løpet av oppholdet ved BHSS klarte å komme meg opp på hesten igjen, skulle få betydning for meg, også senere dette året. I midten av septemper kunne jeg ta opp igjen en aktivitet som betydde mye for meg i mine tidligere barndomsår - nemlig ridning. Nå går jeg på terapiridning ved Berge gård i Hoston en gang i uka. Noe som etterhvert har fått stor betydning for min fysisk form, selvtilliten min og mitt sosiale liv.

En annen ting som har betydd mye for meg dette året, er gården eller tunet der jeg er på avlastning. Jeg bruker å være der annen hver helg fra torsdag til mandag, og tre ekstra uker om sommeren, men fordi at jeg hadde så mye annet å gjøre i sommer, ble det til at vi tok disse tre ukene på høsten. Og siden at mamma og pappa ble sykmeldt, begge to, like etter denne tre ukers perioden, ble det til at jeg var der i seks nye uker. Og av den grunn, kan vi kanskje si at denne gården har betydd spesielt mye fer meg det siste halve året.
Dette er en går som i tillegg til å et hus for avlastning, har seks barneverninstitusjonplasser for ungdom og er en grønn-omsorgs-gård. Noe som og medfører mange ansatte, og mange spennende bekjentskaper. Jeg har i løpet av de tre året jeg nå har vært der fått meg noen veldig gode venner og opplevelser som jeg er utrolig glad i.

Jeg kjenner at jeg nesten blir nødt til felle en tåre med tanken at det sitter personer et sted, som har bestemt at jeg ikke skal få dra på et nytt opphold på Beitostølen i januar, og få gjenoppleve noe av det samme, som jeg var så heldig å få oppleve i sommer. Og ved tanken på at de samme menneskene har bestemt at jeg heller ikke får fortsette å oppleve fantastiske ting, sammen med de flotte menneskene på denne gården, som jeg er blitt så glad i og knyttet til - fra sommeren av.

Men disse menneskene som jeg har blitt kjent med i dette året, som nå snart er over, har lært meg noe veldig viktig. Nettopp det å finne styrke til å kjempe for det du virkelig vil, og la bagateller være bagateller. Når det gjelder det med denne gården, har jeg nok tenkt å kjempe for å få fortsette å være på den, for den og folkene der, er veldig viktig for meg..Men blir det nå en gang slik, at jeg ikke får det slik jeg ønsker i denne saken, har menneskene som gjorde 2008 til et år, lært meg en ting til - evnen til å ta dagene som de kommer å se det positive ved dem.

Nå vil jeg, før jeg avslutter dette innlegget med noen bilder fra alle de flotte opplevelsene fra dette fantastiske året som snart er gått - Gi en stor takk til alle dere som har gjort 2008 til det flotte året som det har vært!
  sitski
 Skidag i Vassfjellet på slutten av januar - takker Jørgen for noen fantastiske
 skiturer denne dagen :)

009
Hele leir-gjengen fra Oppdal på bygdateater..

017
To fantastiske damer fra sommerleiren på Oppdal - klare for rafting!

050
Enda to flotte damer som jeg var sammen med på leiren..

040
Kortspilling på hytta..
snv30988
Her ser dere meg - endelig på toppen av klatreveggen, ved BHSS, med
god hjelp fra Lotti :)

snv30994
Padling sammen med Samantha - ved Bamselikjern på Beitostølen.

1002367
Supre og Fantastiske Ida, like blid som alltid - på sykkeltur..
"E bærre såå gla' i dæ"! :)...

bilde 446
Madeleine - ei kjempeflott jente, som jeg ble kjent med under oppholdet
på Beitostølen..

bilde 511
Den kjempefine bursdagskaka jeg fikk :)..

bilde 518
..Den fineste bursdagssangen som jeg noen gang har fått, Yesterday,
sunget og spilt av vår egen gitarist - Stein-Erik ;)

snv31050
Alle de flotte hjelpeinstuktøren vi hadde under oppholdet på Beitostølen..  

snv31045
Ida, Samantha, meg og Lotti på avsluttning ved Peppes Pizza:)

snv31094
Gruppebilde -Tatt under avsluttningsturen til Bygdin...

ridning
Ridning ved Berge gård - jeg rir med støtte fra Kristin...

Da gjenstår det vel bare en ting å si: Godt nytt år alle sammen!!



bloglovin

Virklighetens julenisser

I dag er det åttende luka i julekalenderen, og det begynner med andre ord å nærme seg ei høytid som mange av oss forbinder med juleselskaper og kvalitetstid med familien. Men hvordan kan denne tiden egentlig regnes som bare koselig, når mange av dagens ektemenn og foreldre er som Jeppe i Holbergs ?Jeppe på Bjerget??Jo, det skal jeg fortelle dere. Det er fordi de aller fleste av oss prøver å skyve det under juletreet, at julenissen ikke nødvendig vis er like snill og hyggelig som den er i julefortellingene. Julenissen kommer ikke alltid med pakker julekvelden, han kan like gjerne sitte døddrukken i sofaen og tro at han har bursdag, mens julesangene synges for full hals på både tv og radio. Og nissemor trenger heller ikke å være like snill og søt som man kanskje skulle tro. Det kan like gjerne være hun som tror at hun er på sydenferie i Mallorca, mens det snør som aldri før. Men neida, vi skal selvfølgelig få alle ungene til å tro at dette er helt unormalt, og at julenissen bare er en snill gammel mann som kommer fra nordpolen med reisdyrene sine, for å komme innom huset deres å si ?How, how! Er det noen snille barn her??. Og at nissemor er ei snill og trivelig nissekone som pynter huset og som lager julegrøt med mandel til jul.



 

Tenk deg nå, at du er fem år, det er tidlig på morgenen julaften, og du er allerede gal etter å vente på julenissen som skal komme med julepakkene dine. Du får tiden til å gå, og snart er julekveden der. Du, søsknene dine, og mora di sitter og venter spent i stua. Plutselig går døra opp. Der står pappa med nisselua på snei, nissemaska i den ene hånda og ølflaska i den andre. Så roper han, ?Jeg fikk ikke med de jævla julegavene inn, så de står fortsatt i garasjen. Dere får gå å hente dem selv hvis dere skal ha dem!?.


På den andre siden av gaten sitter venninna di med ett stort smil om munnen. Julenissen kom nettopp inn gjennom døra, og nå står han å deler ut gavene hennes. Resten av kvelden sitter hun og koser seg med pakker og familie, mens du sitter med gråten i halsen og gavene som mor kom inn med på fanget. Du visste at det var noe med den brune glassflaska som fikk pappa til å forandre seg fra snill og morsom, til rar og fremmend. Men at det skulle bli slik på julekvelden også hadde du nok ikke trodd, for da skal man jo glemme alt som er fryktelig, og så skal man leve lykkelig i alle sine dager, slik som i eventyrene. Skal man ikke det da?



Jeg, for min del har heldigvis sluppet å oppleve dette. Men jeg er lei av at vi for guds skyld ikke kan tørre å se sannheten inn i øynene, at mange av dagens nisser og nissekoner faktisk er avhengig av denne lille brune glassflaska og dens innhold i større og større grad. Selv om vi kanskje ikke kan gjøre noe med det, kan vi i det minste prøve å påvirke barna til å fortelle til noen, at deres julenisse ikke stikker hodet inn i døra med en sekk full av pakker og sier ?How, how! Er det noen snille barn her??. Men at han faktisk står med ei lita brun flaske og tømmer i seg gift, slik at han til slutt tror at det er hans og ikke Jesusbarnets bursdag.


Når det er sagt, vil jeg bare si, at jeg håper at du ikke blir en slik julenisse- eller julemor-versjon av ?Jeppe på Bjerget?. Nyt julen sammen med familie og venner og få den til å bli en slik kvalitetstid, som vi gjerne skulle ønske at den var for alle. Kok julegrøt til det koker over, og syng julesanger til du blir sykmeldt fordi du har sår hals og bruket bein etter all dansinga. Ha ei flott førjulstid og ei god jul!  


bloglovin
Rullende Engel

Rullende Engel

20, Orkdal

Jeg er ei 19 år gammel jente, som bor i Orkdal kommune. Her har jeg bodd i åtte år, og trives kjempegodt! Jeg tar studiespeserende over fire år på Orkdal vgs på grunn av at jeg har CP og ting tar litt lenger tid av den grunn.
Nå er jeg også blitt ambassadør for Mitt liv - kampanjen som kjemper for lovfestet individuell rettighet til BPA.
Stikk innom kampanjesiden på facebook da vel. Så sees vi der også!

Kategorier

Arkiv

hits }