desember 2010

Det lyser i stille grender

Men langt fra i alle hjem. Det kan gjerne virke stille og lyst utenpå. På innsiden ligger det en mørk uro. De fleste barn gleder seg til jul, pakker, sene kvelder, god mat og samvær med familie og kjente. For noen vokser uroen og angsten for hver luke som åpnes i kalenderen og som forteller dem at det snart er ferie. Ferie fra alt det trygge, friheten fra bråk, trusler og vold.

 

For noen - flere enn vi ønsker å innse - er julen et eneste mareritt. En tid der alle de som spør hvordan du har det ikke er tilgjengelig, der alle kontorer og fristeder er stengt. For noen er det nemlig hverdagen som holder de oppe. Tiden på skolen som forteller dem  at livet er verdt og leve og som gir dem pauser fra det vonde. Pauser som gjør at de kan puste ut og lade batteriene til det som venter hjemme. Der alle innbilder seg at alt er like lyst og fint som det ser ut i kjøkkenvinduet med julestjerna hengende, men der du i virkeligheten, som et lite barn, drøyer tiden for å slippe å være. Der du vet at ingen ser. Ser deg. Hvordan du virkelig har det.

 

Selv om julen er tid for ferie, familiekos og gjerne blir ansett som en privatsfære må jeg be dere kjære naboer, familievenner, lærer, foreldre til venner eller andre bekjente av hvilket som helst slag. Ikke ta helt ferie, ferie fra omtanke til barn som dere mistenker blir mishandlet. De trenger dere mer nå, enn noen gang ellers i året! Nå som de ikke får sine pusterom fra virkelighet. Nå som alt får mulighet til å blomstre i families lille hule. For noen er julen et mareritt og langt i fra familiekos. Jeg vil be dere alle tenke litt ekstra på dette da dere inntar juleribba i år.

 

Det er ikke det å bry seg som er overgrep - Det er det å ikke bry seg som fører til at overgrepene får finne sted. Og at små barn ligger og vrir seg i sin seng for å slippe uroen som nå har inntatt deres lille kropp før julehelgen og dets helvete starter for fullt!

 


Bilde: Lånt fra fom.no

 

Ikke la julen bli for fredfull og privat - så vi ikke tør bry oss om barn som lider!


Jeg ønsker dere alle en god jul og spesielt dere små barn som bærer en redsel for de kommende dagene. Det vil gå bra. En dag må noen oppdage at deres jul ikke er fylt med myke, omsorgsfulle pakker under et barnepyntet tre - Men av svik fra deres nærmeste omsorgspersoner. Forhåpentligvis vil noen tørre å bry seg. Det finnes nemlig håp! Så ikke gi opp, små ,søte, sterke engler.. Dere har taklet så mye før - Dette vil også gå fint!

 



bloglovin

Hemmelighetskort

Julen er en tid for hemmeligheter. Små og store hemmeligheter gjemt med julepapir under det store pyntede tre. For meg byr denne julen også på andre hemmeligheter. Arbeidshemmeligheter. Jobben min som ambassadør er i utgangspunktet veldig åpen.  Alle skal vite hva og når enn gjør noe, hvilke knapper enn velger å trykke på. De fleste knappene jeg har trykket på i høst har fått stor betydning for meg. Mange har tatt kontakt. Det kan være på positivt og negativt, mest positivt selvsagt. Det gir meg mye at folk betrakter meg som en ressurs og skryter om seg med store ord.

 

Likevel er det noen kort som bør holdes tettere til brystet enn andre. Noen som blir til mens du jobber. Kort som du ikke engang selv kan vite hva vil bringe, hvordan de vil fungere i det store spill med politikerne. Forhåpentligvis vil de fungere godt, men trolig best om få vet om de før de blir lagt på bordet. Jeg har noen slike kort tett inntil brystet for tiden. Kort som kun jeg og noen få til vet hva inneholder. Disse kortene er større enn noen pakker under treet kan være og de krever sitt i julestriden.

 

Hemmelighetskort tar tid og krefter. De koster å holde de tett inntil seg til en hver tid. De byr på så mye at du uansett aldri kunne tenkt deg og slippe de. Mens du holder de i din hule hånd skaper du en egen boble omkring for å beskytte de ekstra mye. Det gjør at du ofte kan virke fraværende for andre, men du bryr deg likevel om dine nærmeste og hemmelighetene under det pyntede tre gjemt i papir med glansbilder av nisser og engler. Det er bare det at man må gripe hemmelighetskort mens de er der. De må utnyttes til fulle mens du har dem i dine hender. For de har du bare en gang. Og om de spilles riktig, vil de kunne gi deg uante muligheter. Muligheter du aldri kunne tenkt deg og gå glipp av. Nettopp derfor vil kanskje de kort virke så merkelig på folk som ikke vet at du klamrer de inntil deg helt til en dag gir slipp, legger de på bordet og viser alle rundt deg hva du har jobbet livet av deg for å få til. Da vil du antagelig bli appulert.

 

Dette vil koste en stund, mens du jobber med å bygge dine kort, så sterke at du mener du kan slå hele verden med de. Du må jobbe, du må svette, du må tenke så det knaker. Kanskje må du også takke nei til enkelte julehemmeligeter under treet, kanskje til og med se bort fra familie og fred. Men en dag da dine kort er blitt så store at du vet du vil vinne. Vet du også at disse hemmelighetskortene har gitt deg mer enn noen hemmeligheter pakket inn av nissen vil kunne gi uansett. Det er disse øyeblikkene du kan se tilbake på dager med slit og si at alt var verdt det. Nettopp fordi du fikk betalt og nådde ditt mål.

 

Jeg presser minehemmelighets kort enda nærmere mitt bryst for å kjempe min kamp til siste slutt, og håper at mine venner en gang vil tilgi at jeg en periode var fraværende fra dem. Og at de vil stå der og appulere meg den dagen det er slutt og mine kort er lagt frem. For hemmelighetskort er tungt og bære, men en dag vil du forhåpentligvis se at det var vært det. Det får du bare se om du prøver. Det vil koste noen slag og tårer, men kanskje vil det gi deg mer enn du trodde livet noen gang ville gi.

 

Press dine kort derfor tett inntil brystet og slepp de når tiden er inne så vil de en dag vise seg som dit livs største eventyr. Da er det ikke så viktig med julepapiret på utsiden bare de fører til et fargerikt fyrverkeri. Synet av fyrverkeriet vil i seg selv være betaling nok for tiden i en boble med kort til brystet. Du må bare bruke tid, til og kjempe dine kamper og spille dine kort å vil de en dag hjelpe deg oppnå livets mål.



bloglovin

Nissegrøt med mandel

I dag er det grøtfest for de små. De små barna med de store gledene. Som skaper så store øyeblikk og sprer så stor varme med sine små vidunderlige ord. De samme munnene som sier disse fantastiske gullkornene skal om ikke lenge spise nissegrøt - med mandel. Det er like spennende hvert år, for både små og store. De store er spente på hvem av de små som vil lyse opp i et eneste stort smil over å finne den harde brune biten, gjerne kalt mandel, i nissens hvite grøt. Den er magisk denne mandelen virker det som, om vi gir den til bestemor vil vi jo få noe godt. Derfor spiser de små ekstra mye denne dagen, for å lete etter den brune biten som nissen har gjemt. Og selvsagt også for å vise nissen at de liker hans grøt.

 

For da vil kanskje nissen bli så glad at han kommer med en liten førjulspakke. Hvem vet? Den som venter får se!

 

Spiser dere nissegrøt med mandel?

 




 



bloglovin

Nytt design og hverdagsliv

Nå har det vært stilt fra meg lenge igjen. Jeg har det med det, å plutselig forsvinne for så og komme tilbake igjen, for fullt. Jeg har ikke forsvunnet. Kampene fortsetter og det går fremover. Sakte men sikkert, steg for steg. Men mens disse stegene tas må også dagliglivet gå sin gang. Jeg er først og fremst student, selv om det kanskje ikke virker slik og jeg har lett for å legge det i glemmeboken selv også.  Innimellom presser likevel hverdagen og disse tingene fra glemmeboka seg frem i lyset og noen ganger må de få første prioritet. Sånn som på fredag da jeg hadde eksamen, i kommunikasjonsfag. Gud vet hvordan det gikk. Jeg krysser fingrene for at det gikk bra. Det må ha gjort det.

Helga har også vært full av andre ting, som tantebarn og julegrantenning. Utrolig hvor søte de er disse små vidundrene som sier alt fra hjerte og som tar så fryktelig lett på ting. Skulle ønske jeg kunne hatt litt av denne fryktløsheten i meg enda. Sånn litt innimellom, bare litt. For ikke å glemme de store gledene over de små tingene. Nei, hvor de har en utrolig til evne disse små. Jeg misunner dem litt, det lette, fryktløse synet på livet. De smelter i hvert fall et tantehjerte rett som det er. Det skal være sikkert!

Også har jeg laget nytt design om dere ikke la merke til det. Må få takke frilansjournalist Anne Kari Berg Korsmo for flotte bilder og tillatelse til å bruke de. Tusen takk!

Hva synes dere om det nye designet? Noe som mangler? Flere som ikke kan se navnet på bloggen og det som står i høyre spalte? Har fått tilbakemeldinger fra enkelte om dette, og er det et problem så må jeg jo få prøvd å endre på det! Så fint om dere gir beskjed om dette!

 



bloglovin
Rullende Engel

Rullende Engel

20, Orkdal

Jeg er ei 19 år gammel jente, som bor i Orkdal kommune. Her har jeg bodd i åtte år, og trives kjempegodt! Jeg tar studiespeserende over fire år på Orkdal vgs på grunn av at jeg har CP og ting tar litt lenger tid av den grunn.
Nå er jeg også blitt ambassadør for Mitt liv - kampanjen som kjemper for lovfestet individuell rettighet til BPA.
Stikk innom kampanjesiden på facebook da vel. Så sees vi der også!

Kategorier

Arkiv

hits }